Koranen

«Abrogasjon» (naskh) og forfalskning av Koranen

abrogasjon-naskh-og-forfalskning-av-koranen

Spørsmålet om «abrogasjon» er viktig. Det gir forskjellige tilnærminger til Koranen. Abrogasjon betyr at en «overprøver» tekster i Koranen. Man «avskaffer, opphever eller motvirker» Koran-tekster og legger til eller erstatter dem med angivelige utsagn eller handlinger fra Profet Muhammed («hadith»). Eller gjør andre endringer ut fra eget skjønn.

Det er enkelte imamer og andre «lærde» som bedriver «abrogasjon». De har ingen gyldig referanse, og antall slike «abrogerte» kan variere, fra fem til flere hundre; det avhenger av den enkelte «lærde». Disse «lærde» tillater seg den rolle å endre og korrigere Allahs ord. «Abrogasjon» kan således anses som en form for shirk: å «sette annet lik Allah» («de lærde»).

Koranen er islams høyeste autoritet
Koranen er islams høyeste autoritet. Koranen er Allahs (Guds) egne «ord». Ingen ting annet har en tilsvarende myndighet. Det står i Koranen:
«Et lys og en klargjørende bok (Koranen) er kommet til dere fra Allah.» (5,15. Og «med den (Koranen)» leder Allah de som søker Den høyes velvilje, «til en rett vei». (5,16)
«Tenker de ikke over Koranen? Om den var fra andre enn Allah, ville de ha funnet mange selvmotsetninger i den.» (4,82)
«Dette er Allahs budskap (Koranen), som Den høye legger fram for deg med sannhet. Etter Allah og Den høyes åpenbaring (Koranen): hvilke tekster eller ‘hadith’ skulle de tro på?» (45.6)

Som Koranen sier: Koranen er fra Allah. Det er ingen selvmotsigelser i den. Koranen er Allahs budskap med sannhet. Andre tekster og «hadith» er sekundære og langt fra likt Koranen.

«Abrogasjoner»
De som arbeider med, eller har tro på, «abrogasjoner, setter til side det Koranen sier. De mener det må «hjelp» til før Koranen blir «en klargjørende bok». De mener det er «selvmotsigelser» i Koranen, slik at Koran-vers må fjernes eller endres. Og de stiller «hadith» likt med «Allah» og «Den høyes tegn» (Koranen). Alt sammen i strid med Koranen.

En aktuell kommentar: «Det fins ikke eksempler på at Profeten skal ha erklært et vers i Koranen som ‘opphevet’. Teorien om ‘oppheving’ eller ‘abrogasjon’ (‘naskh’) er uten historiske fakta og må avvises.» (The Message of The Qur’an. Muhammad Asad/Mohammed Knut Bernström.)

Eksempler på «abrogasjoner»
Eksempler på «abrogasjoner» kan variere med den enkelte «imam» eller islamsk «lærde». Stoffet kan gjelde det enkle: Hvordan å omtalen alkohol, til det mer omfattende: Om alle ikke-muslimer – og muslimer som ikke er «sanne muslimer»» – skal kunne «drepes». Det skjer i «abrogasjonens» navn.

Wahabisme, som er Saudi-Arabias offisielle tro, med beslektete terroristiske grupper som IS; Al Qaida; Al Nusra; og andre, foretar «abrogasjoner». De har «abrogert» Koranen og laget sin egen variant av den. Den varianten legger de til grunn for sine handlinger. Det gir et skremmende resultat.

En mulig sammenlikning: Det er som kristne «fundamentalister» skulle «abrogere» eller erklære ugyldig Jesu ord om: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt 22,39), under henvisning til disse Jesu ord: «Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.» (Matt 10,34). Eller: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden.» (Luk 12,49). Og med de vers som referanse, å svinge sverd og tenne ild mot ikke-troende: «hedninger» og andre. I historien har grupper gjort det.

Feiltolket om «abrogasjon»
De som fremmer «abrogasjon», legger til grunn et feiltolket Koran-vers som lyder slik:
«Den høye gir ikke et nytt budskap eller lar et budskap bli glemt, uten at det nye blir tilsvarende eller bedre. Allah har alt i sin makt.» (2,106)

Verset viser til «et nytt budskap»: Koranen. Mot tidligere budskap som er satt til side eller «glemt»: Det gamle testamentet og Evangeliene. De som tenker «abrogasjon», mener teksten ikke omhandler «budskap», men «vers» i Koranen, der «nye» vers står opp mot «gamle» vers, og Koranens vers må oppheves eller redigeres; «abrogeres», etter den enkelte «lærdes» vurdering.

Det er bemerkelsesverdig! Også fordi den aktuelle tekstens sammenheng i verset, gjelder «eldre tiders åpenbaringer» (2,105; 2,109), med omtale av «Moses» (2,108), og «den tro som dere (nå) har antatt», med «sannheten som er klargjort». (2,109) Det dreier seg om nåværende og tidligere åpenbaringer og «budskap», og slett ikke om enkelte Koran-vers.

Farlige «abrogasjoner» i strid med Koranen

Wahabiter med tilhørende organisasjoner, som IS;,Al Qaida, Al Nusra og andre, har foretatt farlige «abrogasjoner» og «overprøvinger», som er i strid med Koranen. De har vendt seg mot «ikke-muslimer»: jøder, kristne, andre troende – og mot muslimer som de anser som ikke «sanne muslimer»; som seg selv. Disse andre mener de, kan «drepes». Og de gjør det! Vi kan komme til å høre mere fra dem.

Dette er eksempler på Koran-vers om disse «reformister» eller «terrorister», har «abrogert»: avskaffet, opphevet eller fjernet:

«De som erkjenner ved denne Skrift (muslimer), de som er jøder og kristne, og de som følger andre trosoppfatninger (sabeere) – ja, hver den som erkjenner Allah og den siste dagen og gjør det som er rett, skal få fullt igjen fra Den høye! De skal ikke frykte eller sørge.» (2,62)

Et tilsvarende vers, som også er «abrogert av wahabiter»:
«De som erkjenner (ved denne Skrift) og de som erkjenner den jødiske tro og sabeerne og de kristne – ja, hver den som erkjenner Allah og den den ytterste dagen og som lever et rettskaffent liv – skal så visst få sin fulle lønn av Den Høye og de skal ikke frykte, og ingen sorg skal tynge dem.» (5,69)

Nok et «abrogert» vers:
«Den høye skal gi den som erkjenner og lever et rettsindig liv, deres fulle belønning. Allah er ikke de urettsindiges venn.» (3,57)

Koran-vers er «abrogert» der det står om å «overse» og «tilgi» de som ikke erkjenner, (2,109 og 2,284); om at en kan «påminne» og «advare» dem. (6,69) Likeledes er «abrogert» vers der den som «handler rettsindig» blir omtalt å være Den høye nær. (41,46) Slikt passer ikke wahabitene.

Et annet «abrogert» vers:
«Oppmuntre de som erkjenner (muslimene) til å tilgi dem som ikke har en oppfatning av den siste dagen, for det er Den høye som skal gi menneskene den lønn som de har fortjent med sine handlinger.» (45,14)

Koranen sier at jøder, kristne og andre som «gjør det som er rett», skal kunne bli godtatt av Allah. Muslimer oppfordres til å «overse og tilgi», og til å «kappes om å gjøre det gode». (2,148). De oppfordres til «toleranse» (7,199).

Men slikt er «abrogert» av «revisjonister» og «terrorister». De sitter tilbake med sin egen «koran».

Etter «abrogasjoner»: en konklusjon
Når Koranen er blitt «ryddet opp i», sitter wahabiter og terrorister tilbake med denne konklusjonen, at når det gjelder ikke-muslimer; som jøder og kristne – og ikke «sanne muslimer», som dem selv, så: Drep dem! Det er skremmende! Men de mener det; wahabiter: IS, Al Qaida, Al Nusra og andre. Vi kjenner dem fra Midtøsten. Det er godt å få dem nedkjempet der. Men noen kan komme til Norge.

Konklusjon på feilaktige premisser
Når de trekker konklusjonen om egne aggresjoner, som de gjør, så viser de til et vers i Koranen, som de også tolker feilaktig. Verset tilsier at muslimer kan kjempe tilbake om de blir angrepet i krig – og det gjelder for selvforsvar (9,5). Profeten Muhammed hadde gjort en fredsavtale med ikke-troende fiender i Mekka, som brøt fredsavtale. De angrep den muslimske siden. Som svar på angrep, kan en ta igjen.

Men wahabiter og tilhørende grupper har trukket den konklusjon at verset gir et allment, og ikke konkret basert utsagn, om å slå til mot, og «drepe», hver den som «ikke tror», eller som tror «feilaktig». De blir selv de største overgripere.

Grenseløs vold og overgrep legitimert
Wahabiter og tilhørende grupper legitimerer grenseløs vold og overgrep. Koranen gir anledning til selvforsvar, men føyer alltid til når det gjelder kamp og strid:
«Trå ikke over Allahs grenser». (9,112) «Den som bryter Allahs grenser, skader seg selv.» (65,1)

Det arabiske ordet som er brukt om å bryte Allahs grenser (la ta’tadu) innbefatter forbud mot å starte fiendtlighet, kjempe mot ikke-stridende, uforholdsmessig svar på aggresjon og andre brudd på moralske normer. (The Qur’an. M. A. S. Abdel Haleem.)

Så ikke med wahabiter og likesinnede. De har lagt til en endring eller «abograsjon» i Koranen, der det nå heter, i deres versjon og til de «sanne muslimer»: «Om noen går over grensen for det forbudte mot dere, så kan dere gå over grensen for det forbudte mot dem på samme vis.» (2,194 i «Interpretation of the Meanings of The Noble Qur’an in the English Language. Et produkt av ledende wahabit-jurister i Saudi-Arabia. (2011)

Om å tvinge folk til å «tro»
Wahabiter tvinger folk til å «tro», i strid med det Koranen sier:
«Det skal ikke være tvang når det gjelder tro!» (2,256) Og: «Men kan du påtvinge mennesker å tro? Nei, ingen kommer til tro uten Allahs vilje.» (10,99)

De har i stedet lagt inn et «hadith» slik de selv ønsker det, med dette innhold: – Jeg er forordnet av Allah å kjempe mot folket til de bekrefter at det er ingen annen å dyrke enn Allah og Muhammed er Allahs sendebud og de gjør As-Salat (bønnene) og gir Zakat (pålagt velferdsbidrag, og – om de gjør dette – da skal de redde sine liv og eiendeler fra meg. (Sahih Al-Bukhari)

Vold, tvang, drap og terror blir legitimert, ved angivelige oppfattete «hadith». Ja, slik tenker de; wahabiter, med beslektete sekter.

Toleranse mot jøder, kristne og andre med trosoppfatning – som Koranen oppfordrer til – er «abrogert»: lagt til side. Og igjen begrunnet med et angivelig «hadith»: – Det er ingen blant jøder og kristne (av de nåværende nasjoner) som hører om meg (Mohammed) og så dør uten å tro på det budskap som jeg er blitt sendt med (Islamsk Monoteisme), som ikke skal være blant dem som hører til i (helvete) ilden.» (Sahih Muslim)

De snakker mot Koranen: Allahs ord. Da kan vi sitere dette:
«Hvem gjør mer galt enn den som finner opp en usannhet mot Allah. (11,18) Som wahabiter gjør.

Slaveri
Wahabitiske teologer mener at slaveri fortsatt skal gjelde. Det slås fast i en fatwa (lovtolkning) av Shaykh Saleh al-Fawzan, en ledende saudiarabisk «teolog» og «jurist». IS og deres like følger det opp; tar og bruker, selger og kjøper, kvinnelige «slaver», med «ryggdekning» i wahabisme.

Kvinner
Kvinner har lav status i wahabisme. Kvinner skal dekke seg til med slør, kappe, hansker og hodetørkle, og helst bare ha «ett øye udekket»; dette «for å kunne se veien», ifølge wahabit-boka over.

Et wahabit-godtatt «hadith», om kvinner, sier at «en hund, et esel og en kvinne opphever bønnen om de passerer foran en troende som i bønn er vendt mot Mekka». (Sahih Al-Bukhari)

Gode handlinger
«Gode handlinger» for wahabiter med venner, er å gjøre pålagte og formelle oppgaver – som Salah (bønn) og Hadj (pilegrimsreisen) og gi Zakat (velferdsbidraget) – på korrekt og foreskrevet vis. Det er «den beste handling». Og: «Om noen gjør en god handling som ikke er pålagt i religionen for Islamsk Monoteisme, så vil den bli avvist og ikke godtatt», heter det i et «hadith», i deres omskrevne «koranen».

Konklusjon
Islams høyeste autoritet er Koranen. Den er en evig tekst, men bilder og det bokstavelige må kunne tolkes og gjøres forståelige i tiden. Profeten Muhammed er den siste profet, og islam den siste tro. Men jurister og «lovtolkere» er ikke de siste; det kommer forklaringer og rådgivning etter dem.

Mennesket er gitt fornuft som en må kunne bruke! Koranen sier det selv: «Den ynkeligste av Allahs skapninger er den som ikke bruker fornuft». (8,22) Tolkninger i erkjennelsen/troen må være relevante. Med Koranen som opphøyet referanse.

Wahabiter og andre har «tuklet» med Koranen. De har «lagt til og trukket fra» i Koranens kapitler, og fremlagt bearbeidet «hadith», slik det heter i forordet til deres bearbeidete «koran» (nevnt over).

Resultatet er skremmende. Wahabiter og medspillere har avskaffet alt av medmenneskelighet, humanisme, rettferdighet, toleranse og respekt som ligger til grunn for Koranen. De er blitt en destruktiv kraft! Det er også islam som rammes.

Av Trond Ali Linstad

Likte ikke(0)

Nylig publisert