Kort Nytt

Israel og Sør-Afrika – to rasistiske stater

israel-og-sor-afrika-to-rasistiske-stater

Israel er en rasistisk stat, slik Sør-Afrika var det. Det rasistiske Sør-Afrika falt, etter internasjonalt press. Det rasistiske Israel må også falle.

Sør-Afrikas rasisme, og begrunnelsen for den
Men arbeidsmetoder i kampen vil variere. Mot det rasistiske Sør-Afrika lå dette til grunn:

Sør-Afrika var rasistisk. Systemet ble holdt oppe av et hvitt mindretall. Apartheid («adskilthet») var ideologien som skulle begrunne den eksklusive, rasistiske staten.

Hensikten bak apartheid fra de hvites side, var først og fremst å sikre de hvites økonomiske og politiske interesser. Ble de interessene truet – for eksempel ved boikott utenfra – ville apartheid kunne falle. Og Sør-Afrika opphøre som rasistisk stat. Slik ble det i historien.

Kamp mot Sør-Afrika: Ideologi og boikott
Arbeidsmetoder mot det rasistiske Sør-Afrika ble dette: Å angripe og avsløre apartheid som rasistisk ideologi, og svekke enhver støtte til det. Og dernest ramme systemets (apartheids) grunnleggende og bærende interesse; økonomi – ved økonomisk boikott. Men det er ikke parallell til Israel.

Israels rasisme, med begrunnelse
Israel er rasistisk. Systemet holdes opp av et jødisk mindretall (Palestina, sett under ett). Sionisme – med jødisk eksklusivitet og særegenhet; også en form for rasisme, er ideologien som skal begrunne den rasistiske staten Israel.

Hensikten bak sionisme fra jøder side, er først og fremst å sikre jøders eksklusivitet og «forrang»; med rett til overgrep, mot andre, som palestinerne. Og være et skjold og en festning mot alle som skal true jøder og jøders interesser. Økonomi blir i denne sammenheng av langt mindre betydning.

Kamp mot Israel: Ideologi og usikkerhet
Arbeidsmetode mot det rasistiske Israel må være ideologisk. Det må vises at Israel er rasistisk. Og hvorfor Israel er rasistisk. Ideologien som ligger til grunn for staten Israel: sionismen, er en form for rasisme, hvilket må klargjøres.

Og skulle det være elementer i jødedom som kan invitere til rasisme, må dette også påpekes – og veies opp mot andre sider ved jødedom som kan være mot rasisme. Vi må våge å ta opp dette

Spenning og kriger
Om det ikke skjer, lever sionisme videre som rasistisk fenomen. Og Israel kan konsolidere seg som rasistisk stat. Resultatet blir spenning og kriger.

Krig kan være både bra og ikke bra for Israel: Bra – om de kan fjerne fiendtlige bevegelser og krefter som de selv har vært med å skape. Men ikke bra – om disse ikke blir eliminert, men blir stående som virkelige trusler, noe israelske ledere åpent sier er det eneste som bekymrer dem.

«Hundene bjeffer, men karavanen fortsetter»
Jeg spurte en settler på Vestbredden hva han og andre mente om protester i verden til Israels politikk med ekspropriering av palestinsk jord, fordriving og forskjellsbehandling av palestinere, og han svarte: «Hundene bjeffer, men karavanen fortsetter.» Kritikere til Israels politikk, og Palestina-venner, «bjeffer», men karavanen – med aggresjon og kriger – fortsetter! For få rører ved problemets kjerne: sionisme som årsak og tenkning; og Israel som rasistisk stat.

«Boikott» og «to-stats løsning» er overflatisk å vurdere, men er greit som symbolikk. Lik å vifte med palestinske flagg. Men problemet stikker dypere: I tenkningen; som rasisme. Sionisme og staten Israel er rasistiske fenomen! I dette ligger Palestina-problemet. Og: Det er drevet fram av lobby-grupper, hjemme og ute – det må avdekkes!

Retten til å vende tilbake
Rasismen i sionismen og Israel er ikke abstrakt! Og det historisk mest klare uttrykk for den er fordrivingen av nærmere en million palestinere i 1948 i etnisk rensing, for å etablere den «jødiske» staten. Den urett ligger i Israels «grunnvoller» (Isac Deutcher).

Historikeren Arnold Toynbee har pekt på dette: «Hele Israel har medansvar for massakrering og fordriving av de palestinske araberne fordi de har tatt landet og eiendommene som legalt og rettmessig fortsatt tilhører araberne.»

«The Right of Return»
Palestinernes til å vende tilbake til sine hjem og eiendeler – «The Right of Return», slik det er påpekt av FN. Det står sentralt i konflikten, og den retten må understrekes.

Historikeren Ilan Pappe er blant dem som har pekt på dette: «Ethvert forsøk på å løse Israel-Palestina konflikten er dømt til å mislykkes» med mindre Israels ansvar for den «etniske rensing» av palestinerne blir erkjent, og den urett blir «gjort om». Uttrykt ved «The Right of Return».

Den retten må stå sentralt i ethvert forsøk på å skape fred i Palestina-Israel.

Trond Ali Linstad

Likte ikke(0)

Nylig publisert