Kommentarer

Kan muslimer og kommunister stå sammen?

Det er stor uro i verden. Mange steder – utenfor Europa – er USA og vestlig imperialisme dypt involvert i innblanding, aggresjon og kriger i land der flertallet av folk som rammes, er muslimer.

Kommunister – ærverdige kjempere mot imperialisme og undertrykking, til støtte for folks kamp for selvstendighet og uavhengighet, mot imperialister, monopolister, krigsherrer og borgerskap som fremmer urett og kriger – kan de: kommunistene, forenes med nasjonale, muslimske og patriotiske krefter; antiimperialister, midt i en selvstendighets kamp i dag – mot USA og andre vestlige makter? Eller skal kommunister stå på sidelinjen med de «rette» og korrigerende innspill, tilfreds med det?

Muslimer og kommunister kan enes, det har vært gjort i historien. I dagens aktuelle situasjon, med de krefter som er på «banen», bør dette vurderes og følges opp, med velvilje og rasjonell tenkning som angår situasjonen i verden.

Det er grunnlag for det i islamsk tenkning; les her om eksemplet Abu Dharr. Ja, det er tid for nye fronter, kristne og andre kan inviteres med.

Fantasibilde av Abu Dharr.

Abu Dharr

Abu Dharr er æret og kjent for å stå fram mot forfall og korrupsjon som fulgte senere styrere og herskere i det islamske samfunnet.

De herskende bygde palasser, samlet skatter av gull og sølv og levde i luksus, som egen klasse. Folk som tidligere hadde fulgt Profeten, glemte lærdommer fra den tiden, etablerte seg som herskerklasse og utnyttet fattige klasser – islams innhold var forlatt.

Abu Dharr kritiserte herskerklassen. Han pekte på hvordan «usant hadde overtatt for sannhet, kompromisser for strid om rettferd – og islamske slagord for rett liv». (Ali Shariati)

Det nye aristokratiet styrte troende. De var ledere for moskeene – menneskelig verdighet betydde lite.

Abu Dharr forholdet seg ikke stille, men sto opp mot herskerklassen. Han fordømte dens forfall, grådighet og luksus. Abu Darr ville fordele rikdom, ivareta de fattige klasser og etablere rettferd i samfunnet. Han holdt fast ved islams budskap.

Abu Darr hentet fram Koranen og siterte og agiterte ut fra den, i striden som han førte. Han talte mot økonomisk utbytting, ulikhet og undertrykking – og mot klassestrukturen i samfunnet. Han snakket mot skriftlærde og religiøse ledere som selv var del av overklassen, og med religionen undertrykte folket.

De herskende fordrev Abu Dharr til Damaskus, Kypros og senere ut i ørkenen – han var nesten uten mat og drikke, og der døde han, Abu Dharr.

Abu Dharr er blitt kalt den første muslimske sosialist, ja, kanskje den første sosialisten. Målet hans var et samfunn uten klasser – det kommunister arbeider for.

Sagt om Abu Dharr:
«Abu Dharr, måtte Allah være fornøyd med deg! Du lever alene, dør alene og står opp igjen alene.» (Profeten)

«Abu Dharr snakket mot forfall i samfunnet, skapt av kapitalisme

 og økonomisk utbytting.» (Ali Shariati)

«Abu Dharr visste at hver tid har sin utfordring og hvert epoke sine slagord. Koranen er ikke bare en «hellig ting», men lys og veiledning, nødvendig å forholde seg til for folk til tid og sted.» (Ali Shariati)

«Abu Dharr snakket om sannhet og rettigheter, islam og rettferd

og om en Gud som var opptatt av brød til folk

og ville gi mennesker kunnskap.»

(Ali Shariati)

Makthavere om Abu Dharr:
«Abu Dharr, har ikke Koranen andre vers enn disse om ‘presteskap som bruker folkets eiendom’, og vers om å ‘samle skatter’?»

 Sagt av Abu Dharr:
«Du, makthaver: Bygger du palasser med egne penger, er det ødsling – og med folkets penger er det svik.»

«Så underlig, khalifen forbyr meg å lese fra Koranen!»

«Det gikk måneder uten at røk steg opp fra Profetens hus. (. . .)

Den mest vanlige mat i Profetens hus var vann og dadler.»

«Halve gulvet i Profetens hus var dekket av sand.»

                

Nok en tegnet forestilling:                          Aktuelt på jakkeslaget, kommunister og Hezbollah (Libanon).
Abu Dharr, den første muslimske
kommunist (?), taler til folk på torget.

 Trond Ali Linstad

Likte ikke(0)