Afghanistan

Å krige i Afghanistan? «Bedre å spille kort på brakka.»

Ordene over er ikke mine – de er fra Fredrik Barth som kanskje var den fremste Afghanistan-kjenner i Norge. Han uttrykte det slik i boka si: Afghanistan og Taliban, Pax forlag 2008: «Jeg har sagt en gang, i et svært muntlig øyeblikk, at den norske kontingenten i Afghanistan helst skulle brukes til det den gjør best: sitte på brakka og spille kort.»

Fredrik Barth la til grunn dette, at «både vi og våre ledende allierte mangler kunnskap for å forstå dem det gjelder å påvirke og hjelpe, nemlig den afghanske befolkningen».

Terje Skaufjord angriper meg i et innlegg i Klassekampen 18. august for å «lovprise» et «pasjtunsk stammefellesskap». Jeg har ikke «lovprist» noe slikt «fellesskap». Jeg har forholdt meg til disse ord fra Afghanistan-kjenner Fredrik Barth: «Det er blant pashtunerne at landets skjebne avgjøres.» Pasjtunerne bør være i fokus.

Terje Skaufjord skriver at «forklaringsmodeller fra 1960-tallet» ikke lenger kan legges til grunn. Og at «stammesystemet fra forrige århundre» ikke er «oppegående og populært». Men hvem har hevdet dette? Referanser til Fredrik Barth er langt nyere.

Terje Skaufjord var tidligere styreleder var Afghanistanskomiteen. Det var før en solidaritetskomite for Afghanistan – nå del av norsk utenrikspolitikk. Amerikansk og norsk utenrikspolitikk har lidt nederlag i Afghanistan – det er viktig å peke på. Hva er Terje Skaufjords forklaring?

Han peker på dette: Afghanerne har skylden! Den afghanske regjeringen var diskreditert, folk var lei av konflikt og krig, Afghanistans hær og politi var mislikt, mange hadde ikke fått lønn på flere måneder, folk valgte å ikke kjempe!

Det er som å høre nåværende amerikansk president Biden! Eller norsk utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Kan Terje Skaufjord utdype analysen?

Fredrik Barth går lang dypere til verks og viser blant annet til indre, historiske og tradisjonelle faktorer i det afghanske samfunnet, sosiale og kulturelle – de som Terje Skaufjord setter til side? –  og som langt på vei forklarer «hvorfor Taliban-fraksjonen i Afghanistan i dag ikke lar seg eliminere militært av NATO-troppenes og selvstyremyndighetens overmakt». (Fredrik Barth)

Afghanistan har i 20 år – og delvis fortsatt er – okkupert av USA og vestlige styrker – er vi enige om det? Et mål var «å bidra til sikkerhet og fred for det sivile samfunnet». (Fredrik Barth.) Og Terje Skaufjord mener USA et stykke på vei, har lykkes.

Han skriver om Kandahar, en større by i Afghanistan: «Alt det som Kandahar by har kunnet frambringe de seirene årene, er noe folk har ønsket seg.» Min bemerkning: Så fint! Under amerikansk okkupasjon kan folk få noe de har «ønsket seg»! Terje Skaufjord bekrefter dette.

Men den amerikanske okkupasjonsstyrken er nå på vei ut av Afghanistan med halen mellom beina – mangler noe i Terje Skaufjords vurdering?

Et poeng til slutt: En kvinnelig nasjonal uavhengig patriot fra Irak skriver til meg og sier: «USA har tapt i Afghanistan – vender de nå blikket mot Irak, Syria og Libanon?» Og folk der vil – ved en amerikansk invasjon – kunne oppnå «noe», som er sagt? Jeg tror det er en farlig tanke.

Trond Ali Linstad

Likte ikke(0)