Gjennom hundrer av år! Sjelden med reflekterte endringer og nytenkning. Med relig«Æreskultur uten ryggrad?» (Naserah Yousuf.) Ja, slik er det! Uheldige tradisjoner og skadelig praksis får overleve som forestillinger av å være kulturelle verdier, identitetsskapende referanser og basal lærdom for godt liv. Det er feil. (Til debatten om Abid og Abida Raja.)
Debatten gjelder norskpakistanere. Mange av dem mener kritikken er feil, fremmet av «fiender». Og dessuten dette; at situasjonen skal være verre hos norsksomaliere, norsktyrkere og andre! Ja vel, med det.
Pakistansk ukultur, hva ligger bak? Tradisjonell kollektiv kultur spiller inn. Fellesskapet er viktig, familiens og slektens «ære»; på bekostning av individets rett. Og dessuten feilaktige referanser. Det er riktig å peke på.
Referanser bevart i hevd iøst islett! Resultatet er stagnasjon.
Islam – hevdes det – er referansen. Jeg mener det er feil. Gale forestilling forsvarer «æreskultur», mannsdominans og kvinneundertrykking! Det må diskuteres.
Det gjelder gamle skrifter, nedtegnet av mennesker i gitte situasjoner flere hundre år tilbake. Legitimert av «lærde», sjelden med nytt å tilføre.
De refererer også til Koranen, i misforstand. Koranen slår fast dette, at den ynkeligste av Guds skapninger er den som ikke bruker sin forstand! Forstand blir lagt til side, som tradisjon.
Ijtihad er viktig i islam! Det betyr å gjøre egne vurderinger, tenke selv. Denne rett er blitt tillagt «lærde», som repeterer lover og regler. Motstand i tenkning tilbake.
Står man svakt i en situasjoner, får andre skylden, de som egentlig er «mot dem», ikke «vil forstå».
Gode tradisjoner, ja visst! Verd å ta vare på! Ukultur, lagt til side. For Koranens egentlige budskap, på rett vei.
Trond Ali Linstad
Redaktør av boka «Hva sier Koranen». Solum forlag.
