«Jeg har stilt meg på side med de fattige og undertrykte: mustadafin.» (Ali Shariati)
Den iranske revolusjonære, Ali Shariati (1933—1977) var positiv til marxisme, men hadde begge bena i islam. Han var – og er fortsatt, ved sine tanker, en inspirator til mange unge: for protest, nytenkning og opprør.
Samfunn er klassesamfunn
«Når det gjelder et parti eller en gruppe som personer tilhører, er det grunnleggende ting som bringer dem sammen og bidrar til et fellesskap, slik som: livssyn, ideologi, klassefundament/klasse orientering, politisk filosofi/politisk orientering, tradisjon, slagord og håp – om å endre en status for å gjøre den mer lik det en selv står for, eller å styrke og konsolidere den status, kun med mindre angivelige «forbedringer.» (Ali Shariati) Det er grupper og klasser som former og styrer. Vi kan gå videre med det:
Norge et klassesamfunn
Når det gjelder de som styrer i dag: ledende politikere, presse og andre som besitter politisk og økonomisk makt, så utgjør de personer og grupper som er brakt sammen, ved felles ideologi, politisk orientering (med partier som stort sett mener det samme), klasseorientering og tradisjon: Den herskende overklasse. De fremstår å skulle formidle mangfold og demokrati, men det er en illusjon, som de selv kanskje tror på. De fremmer sine egne interesser: klasseinteresser. De representerer – kan vi si, «borgerskapet».
Identitetspolitikk
Et aktuelt begrep i denne sammenheng er «identitetspolitikk». Det betyr at personer med en bestemt sosial bakgrunn, klassebakgrunn etc. danner eksklusive politiske allianser. (Oxfords Lexico) De finner hverandre, står sammen og fremmer felles interesser. Slik er det med den herskende klassen. Politikere, ledende folk i presse og media; de «flyter opp», finner hverandre og ivaretar de herkendes interesser, får et «navn» med sine ambisjoner møtt.
De herskende tanker i samfunnet
«De herskende tanker i samfunnet er den herskende klassens tanker» skrev Karl Marx. Og for å fortsette med Marx: De som har makt og styrer – borgerskapet – finner hverandre og står sammen, og fremmer tanker og ideer som folk flest – bevisst eller ubevisst – godtar og tar til seg. Resultatet blir at i samfunnet hersker – politisk og ideologisk – det Marx kalte «borgerskapets diktatur».
Konkrete eksempler
Når det offisielle Norge – ved de som styrer – sender norske soldater til å krige (med USA) i Afghanistan, Irak og Syria, er ikke det resultat av nøkterne og nøytrale analyser, men følger de herskende sine klasseinteresser. Som Erna Solberg pleier å si, om de vi kriger sammen med, på slike steder, som USA, England og Frankrike: «De er våre venner.» Det er ikke vurderinger ut over dette å anføre: Det dreier seg om klassers interesser.
Erkjennelse av virkelighet
Vi gjør feil om vi blunder for dette, og tror ting kan endres om vi får valgt inn noen representanter i parlamentet (Stortinget). Og kanskje går herskende i møte, slik Rødt og SV gjør det. «Om vi tar disse andre til venner og allierte», som det heter et sted: «så blir vi som dem». Slik har det skjedd med avisa Klassekampen.
For det dreier seg om klassekamp, i ordets egentlige betydning, og å være det bevisst.
Av Trond Ali Linstad
