Spørsmål:
Hei.
Jeg er ei jente på 23 år som er født inn i en muslimsk familie med en sterk kultur som dessverre er kvinneundertrykkende. Skillen mellom religionen og kulturen har ikke alltid vært tydelig, og jeg tror dette er hovedårsaken til at Islam ofte blir misforstått.
Selv har jeg hatt vanskeligheter med å tro, selv om jeg innerst inne har et stort ønske om det. Jeg vil ikke la ønsket bli til realisert før jeg selv leser Koranen, undersøker og tenker kritisk. Jeg synes det er vanskelig å tro på Gud i dagens verden, hvor troende mennesker ofte blir sett på som lite intellektuelle. Spesielt i Norge, hvor jeg tørr å påstå at flesteparten ikke praktiserer religion eller tror på høyere krefter. Det settes fokus på vitenskap, evolusjon, Big bang theory, osv. Dette faller inn som logisk og smart, men det er fortsatt en grense på hvilke spørsmål vitenskap kan besvare. Jeg har dog lest hos ulike kilder at enkelte imamer og moskeer lærer Big bang theory og forbinder det med Islamsk lærdom. Er dette riktig og kan det gjøres?
I tillegg synes jeg Islam og andre religioner har blitt grovt misbrukt av mennesker som ønsker å manipulere andre til sin egen fortjeneste. Med sunn fornuft mener jeg at et menneske med et godt hjerte og gode intensjoner, som ikke er troende, er mye bedre og fortjener Jannah, enn et troende menneske som begår grove synder. Er det mulig å tenke slik i den Islamske verden? Vet så klart at det ikke finnes et fasitsvar på slike spørsmål, men et reflektert svar fra en som har studert religionen vil være veldig hjelpsomt.
På forhånd takk.
Svar:
Hei.
Takk for spørsmål. Du reiser spennende diskusjoner. Jeg tar det gjerne punktvis:
- Religion og kultur? Ja, visst – de to blandes mye! Og det er ikke til islams fordel, tvert om. Hvis det vi ser av «islamsk» kultur virkelig reflekterer islam, var det lite i det å hente. Vi kan komme tilbake til det.
- Vansker med å tro? Det gjelder sikkert mange. Vi bør ikke bli skremt av det, de fleste kan iblant være usikre. Men «tenk» og «se», sier Koranen! Det er så mye som taler for at det må finnes en «høyere makt», en Skaper – at det er en overordnet logikk i det vi ser rundt oss. Kall det hva du vil: Gud, Allah, Den høye – ja, Gud/Allah har jo mange navn? Som skal beskrive Den høyes «vesen».
- Usikkerhet, iblant? Da tenker jeg også slik: Abraham, den store profet både i islam og kristendom – var det ikke slik at han kunne tvile? Han ba om en bekreftelse fra Gud/Allah, «for å gi hjertet sitt ro» (vers 2,260). Tvil kan være et godt utgangspunkt for tro og erkjennelse – som det er best å søke til. Så skjer det kanskje at vi «trår over en grense» – og erkjenner? Eller – som for Abraham – får bekreftet den tro og erkjennelse som en har.
- Tro i Norge? Tilsynelatende er det få som tror. Men dette er min erfaring og tese: «Plukker» du litt dypere på dem, dukker det ofte opp en tro. Mange – kanskje de fleste? – har den med seg når det kommer til stykke. Men ofte er det behagelig å «sløve».
- Fokus på vitenskap? Jeg synes det er fint. Gjennom vitenskap ser vi lovmessigheter og sammenhenger – som peker hen på en skaperkraft.
- Big Bang – et «smell» som begynnelse på den skapelse som vi fornemmer? Det kan vel godt hende, og være forbundet med islam.
- Sunn fornuft? Det er bra! Koranen sier: «Den ynkeligste skapning for Allah er den som ikke bruker forstand!» (Vers 8,22)
- En person med godt hjerte, ikke-troende – og en troende, hvem er nærmest Jannah? Fint, jeg er enig med deg. Jeg har foran meg en spennende bok av en fremtredende islamsk intellektuell, boka: Reading the Qur’an, av Ziauddin Sardar. Han stiller samme spørsmål. Han skriver: «Det er ateister som kan være bedre eksempler på rettferdighet i handling enn mange troende jeg kan tenke på!» Og: «Det er Gud alene som vet alt og vil gjøre de eneste dom som skal bety noe.»
- Helt til slutt: Du skal selv lese Koranen. Kanskje begynne med denne boka: Hva sier Koranen? Den er i et begynnerstadium, men oversettelsen fortsetter. (Insha Allah.)
- Lykke til!
Mvh,
Red