VGs Hanne Skartveit skriver over nesten to sider i VG, lørdag12. mai, om: «Israel – stormakt og nødhavn». Bakgrunnen er at det i disse dager er 70 år siden staten Israel ble opprettet.
Skartveit argumenterer for Israels berettigelse – som stat forbeholdt én befolkningsgruppe (jøder). Som «garantist» for hvor jøder kan dra dersom de «igjen blir truet på livet». Og det vil si, av oss andre i Europa, som hun skriver! Min kommentar: Ja, legg problemet i fanget på palestinerne!
Det er dette Hanne Skartveit gjør! Og om vi ikke aksepterer det, skriver hun, så kjører vi «en ensidig linje»! Resultatet kan bli «trefninger langs grensen til Gaza», som Hanne Skartveit skriver.
Men kjære Hanne Skartveit, kan det være berettiget å bruke andre ord enn å skrive om «trefninger»? Det dreier seg ikke om «trefninger», selv om VG bruker slike ord. Det er titusentall palestinere i fredelig demonstrasjon ute for å markere «retten til å vende tilbake»! For palestinerne ble fordrevet – FN sier mer enn 700 000 – for å gi plass for den israelske staten!
De har rett til å vende tilbake til sine hjem og eiendommer! Det er slått fast av FN! Og det blir ikke fred uten!
Er det bedre å leve med uretten, Hanne Skartveit? Og fra vårt ståsted – her i Europa – kun å beklage «trefninger» i Palestina? Og en mulig krig som kommer? Ja, skal det ensidig legges lokk på urett?
Slik Hanne Skartveit gjør! Man blir ikke klok av VG. (Men det er vel noe alle vet.)
