Israel er en rasistisk apartheid-stat. Rasistisk – ja, visst! Det er lagt grunnleggende forskjeller inn i den israelske staten med privilegier og fulle rettigheter til en gruppe: jøder. Men andre – palestinske arabere – ikke gis disse rettigheter; de er diskriminert: forskjellsbehandlet. Dette er Israels vesen.
Palestinske rettigheter overkjøres og settes til side. Palestinere fordrives, de er «uønsket» i den israelske staten. Palestinske eiendommer rives ned eller eksproprieres, Israel vil ta alt.
Israel, en rasistisk stat
«Har man en befolkning som skiller seg fra den øvrige, og denne gruppen ikke besitter de samme rettigheter som den øvrige befolkning, taler man om rasisme.» (Gyldendals Store Konversasjons-leksikon.)
«Alle mennesker er født frie, likeverdige og likeberettigete uten forskjellsbehandling av noe slag.» (FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.)
Israels systematiske diskriminering og forskjellsbehandling er rasisme. Den er bygget inn i Israels karakter. Israel er en rasistisk stat.
Israel, en apartheid stat
Israel har ingen grunnlov, men et sett med «fundamentale lover» (Basic Laws), som nevnt over. Disse grunnleggende lovene gir eksplisitt sionistiske organisasjoner rett til å styre en rekke virksomheter i Israel – for å tilgodese «jødiske interesser». Den Israelske Landautoritet (ILA) håndterer statlig jord, det svarer til 93 % av land i Israel, «som ved lov er stengt for bruk, utvikling og eierskap av ikke-jøder». (FN-dokument: “Israeli Practices towards the Palestinian People and the Question of Apartheid. Beirut, 2017».)
Videre: “Staten Israel skal være åpen for jødisk innvandring og for å bringe inn jøder I utlendighet.” (Israels Uavhengighetserklæring.) Israel har absorbert 1 million jødiske innvandrere fra Russland, men nekter å ta tilbake 1 million palestinere som sionistene har fordrevet.
Israel er en apartheid stat. Amnesty International har pekt på dette i en nylig rapport: «Israel’s Apartheid against Palestinians: Cruel System of Domination and Crime against Humanity». (2022):
- Apartheid betyr at en etnisk gruppe blir grovt diskriminert til fordel for en annen
- Dette skjer systematisk og over tid
- Israel begår apartheid mot palestinere
- Den systematiske diskrimineringen av palestinere utgjør apartheid
- Apartheid er en forbrytelse mot menneskeheten, definert i Roma-vedtektene til Den internasjonale straffedomstol og FN-konvensjonen mot apartheid
- Israelske myndigheters omfattende og alvorlige menneskerettighetsbrudd mot palestinere er del av en målrettet strategi for å diskriminere og undertrykke dem
Hva må gjøres? Amnesty skriver:
- Israel må avvikle apartheidsystemet og diskrimineringen, segregeringen og undertrykkelsen som opprettholder det
- Israel må avvikle apartheidsystemet og begynne å behandle palestinere som mennesker med like rettigheter og verdighet
- Israel må anerkjenne palestinske flyktningers og deres etterkommeres rett til å vende tilbake til hjemlandet sitt
- Ofre for menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten må få full erstatning
Human Right Watch og andre instanser har pekt på det samme: Israel er en apartheid stat som undertrykker palestinerne i en «forbrytelse mot menneskeheten».
Israel, en sekterisk stat
Israel skal være en «jødisk stat», slått fast i Israels Uavhengighetserklæring og i Israels «Basic Law». Israel er ikke en stat for «israelitter»; beboere med statsborgerskap i staten. Da ville ikke-jøder/palestinere kunne ha samme statsborgerlige rettigheter.
Israel, en ekspansjonistisk stat
«Kongressen erklærer at det jødiske folks rett til Eretz Israel er uavhendelig.» (Resolusjon fra den 28. Sionistkongress, 1972.)
Kart: Eretz Israel. Skriv om grenser for Eretz Israel og om sionisme fra Israels ambassade i Oslo.
«For hele landet på begge sider av Jordan er vårt. Det var og vil bli vårt, og folket vårt skal bo der for alltid.» (Menachem Begin. Leder for Irgun og senere statsminister i Israel. «Salute to the Heroic Dead.»)
To ledende rabbinere i Staten Israel, Shlomoo Gazit og Aharon Levran, er enige om at det foreligger et gudommelig pålegg for jøder «å bosette seg i Erezt Israel», men intet pålegg om å «erobre noen del av Landet» hvis det er enighet blant militære om at en slik operasjon er «dømt til å mislykkes.» «Jerusalem Post International. 26. august 1989.».) Palestinere og omliggende stater må «skaffe seg våpen» for å sikre områdene sine mot israelsk aggresjon?
«Det øverste Rabbinske Råd i Israel» støtter dette syn: «Det er forbudt, ifølge Tora, å gi fra seg noen del av Landet Israel.» (Jerusalem Post International. 12. august 1989.)
Israel, en terroristisk stat
«Israel er en terroristisk stat som ingen annen. … Etableringen av Israel forutsatte terrorisme.» (Oren Ben-Dor. Anti-sionistisk jøde. Tidligere professor i politisk filosofi ved Universitetet i Southampton.)
«Jødiske landsbyer ble reist der det var arabiske landsbyer. Dere kjenner ikke navnene på disse arabiske landsbyene, og jeg bebreider dere ikke for disse geografiske bøkene finnes ikke lenger. Bøkene er der ikke, og heller ikke de arabiske landsbyene. … Det er ikke det minste sted reist i dette landet som ikke tidligere hadde en arabisk befolkning.» (Israelsk general Moshe Dayan.)
«Israel har eksplosiver – uretten mot hundretusener av fordrevne arabere – bygget inn i selve sine grunnvoller.» (Isaac Deutscher. «The Non-Jewish Jew».)
Nazister og sionister: Beslektete rasistiske grusomheter
«Jødene visste i 1948 av personlig erfaring hva de gjorde. Det var deres store tragedie at lærdommer de høstet fra møtet med nazistiske tyske ikke-jøder, ikke ble lagt bort, men fulgt opp, lik grusomheter som nazistene begikk mot jøder. … Det direkte ansvar for katastrofen som rammet palestinske arabere i 1948, lå på sionistiske jøder som grep et ‘Lebensraum’ for dem selv. (Arnold J. Toynbee)
«Av grusomheter som sionistiske jøder begikk mot palestinske arabere og som kan sammenliknes med grusomheter begått mot jøder av nazistene, var massakreringen av menn, kvinner og barn i Deir Yassin den 9. april 1948. Det foranlediget flukten i stort antall til den arabiske befolkningen …» (Arnold J. Toynbee).
Deir Yassin-massakren
Deir Yassin-massakren var en massakre begått av de jødiske militsgruppene Irgun og Lehi i den palestinske landsbyen Deir Yassin i 1948. Massakren fant sted mellom 9. og 11. april 1948 – rett før opprettelsen av staten Israel. (Wikipedia)
Det hadde ikke vært noen angrep eller form for provokasjon fra landsbyboernes side mot sionistenes styrker.
«Irgun- og Stern gruppene utførte de mest opprørende grusomheter. 254 arabiske menn, kvinner og barn ble slaktet med kaldt blod. De lemlestete kroppene deres ble kastet ned i en brønn. Fangete arabiske kvinner og jenter ble kjørt på lastebiler til Jerusalem og paradert gjennom gatene, der de ble hånt og spyttet på.» (Moshe Menuhin)
Massakren i Deir Yassin forenklet sionistenes framferd. «Alle jødiske styrker fortsatte å avansere gjennom Haifa som en kniv i smør. Araberne begynte å flykte i panikk mens de ropte: ‘Dir Yassin’.» (Menachem Begin)
«Blodbadet» i Deir Yassin var «den psykologiske, avgjørende faktor i palestinernes omfattende exodus.» (Arthur Koestler)
«Irgun vil gå inn i historien som en faktor nødvendig for at Staten Israel skulle bli til.» (Aba Hillel Silver, ledende amerikansk rabbiner.)
“Uten at palestinerne ble rykket opp med roten, ville ikke en jødisk stat blitt opprettet.» (Benny Morris, israelsk historiker.)
Den arabiske exodus var «en mirakuløs forenkling av Israels oppgaver.» (Chaim Weizmann)
«Vi må gjøre alt for at de aldri skal komme tilbake.» (David Ben Gurion)
«Ansvar for fordriving av palestinske arabere påhviler alle israelere»
Hvor ligger den ‘opprinnelige synd’: den ‘første udåd’? Tok araberne hus og hjemland i Palestina fra israelerne, eller tok israelerne hus og hjemland i Palestina fra araberne? … Israelerne tok over eiendommer, avlinger, dyr, ja, hjemlandet til disse uskyldige folk som aldri hadde gjort det jødiske folk noe galt.» (Moshe Menuhin)
Ansvar for arabisk blod ytt 9. april 1948 i Deir Yassin påhviler Irgun, og fordrivingen etter 15. mai 1948 påhviler alle israelere.» (Arnold J. Toynbee)
Alarmerende er det da når denne israelske staten «er et sentralt fokus for jødisk identitet.» (Mearsheimer og Walt: «The Israeli Lobby.”)
Selvkritikk
«Vi kom og gjorde de innfødte araberne til tragiske flyktninger. Og fortsatt tør vi bakvaske og rakke ned på dem og skitne til navnene dere. I stedet for å være dypt skamfulle for det vi har gjort og prøve gjøre om noe av det gale vi har gjort … vi rettferdiggjør våre fryktelige handlinger og selv prøver å forherdige de.» (Nathan Chofshi, jødisk immigrant til Palestina.)
Ikke kaldblodig folkemord
Det er likevel viktig å huske dette: «Det kaldblodige, systematiske ‘folkemord’ på flere millioner mennesker i utryddelsesleirer som var det verste av nazistenes kriminalitet mot jøder, hadde på ingen måte noen parallell i jøders mishandling av de palestinske araberne.» (Arnold J. Toynbee)
Sionisme er rasisme
Israels ideologiske grunnlag er sionisme. Det er en form for «rasisme og rasediskriminering» (FN).
FNs Hovedforsamling. Resolusjon 3379. (1975)
Hovedforsamlingen … «slår fast at sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering».
Resolusjonen vakte sterke protester fra Israel og USA og ble opphevet ved Hoved-forsamlingens resolusjon 46/86 (1991). Premissene for resolusjon 3379 argumentene ble ikke rørt. Israel hadde stilt annullering av resolusjon 3379 som forutsetning for å delta på Madrid Fredskonferansen 1991, som det heller ikke kom noe fredelig ut av.)
Forskjellsbehandling av befolkningsgrupper var for sionister aktuelt fra første stund i Palestina. Theodor Herzl, den jødiske statens «åndelige far» (Israels Uavhengighetserklæring) skrev i sine dagbøker hvordan jødiske innvandrere til Palestina skulle «oppmuntre» den innfødte befolkningen (araberne) til å forlate landet, blant annet ved å «nekte dem arbeid».
Den holdningen er senere blitt videreført. Araberne/palestinerne skulle «forflyttes»; drives ut fra den jødiske staten. Det ble grunnlag for etnisk rensing.
– Hele byer som Beisan, Jaffa, Acre, Lydda og Ramlah og arabiske deler av byer som Haifa, Safad og Jerusalem, ble tatt over av sionistiske styrker. (FN-dokument: “Acquisition of Land in Palestine.” New York 1980.)
Theodor Herzl
I sionismen ligger klassisk rasisme. De tidligere sionister som Theodor Herzl mente at jødene var «ugjenkallelig og evige fremmedartet» (Encyclopedia Judaica).
Jøder kan ikke integreres; leve i samfunn på lik linje med andre, mener sionister. Det skyldes jøders «særegenheter». Og det «særegne» og “spesielle” ved jøder skaper naturlig motstand mot jøder fra andre. For sionister er antisemittisme «rasjonell». (Theodor Herzl.)
«Jeg tror på vår moralske og intellektuelle overlegenhet, på vår evne til å tjene som modell for gjenfødelse av menneskeslekten» (David Ben Gurion, staten Israels første statsminister.
«Israel legger grunnlaget for et nytt liv basert på sosial rettferdighet i håp om fortsatt utvikling henimot å bli et ekstraordinært folk.» (Resolusjon fra den 28. Sionistkongress, 1972.)
Sionister mente at en viss anti-semittisme kan være nødvendig for sikre at jøder består. «Om sosial antisemittisme kan tjene den hensikt, er det en billig pris.» (Leo Pfeffer. Rådgiver for American Jewish Congress.)
Jødisk tradisjon kan fremme forskjellsbehandling og rasisme
Israel Shahak, tidligere israelsk professor og Leder i Den israelske menneskerettighetsliga, holocaust-overlever, humanist, har arbeidet med dette. Han har skrevet boka: «Jewish History, Jewish Religion.» Shahak peker på det:
– I jødiske skrifter, både Torah og Talmod, kan jøder bli fremhevet som spesiell og utvalgt gruppe med fortrinn for andre som har mindre verd, nesten som dyriske vesener.
Israel Shahak: – I jødisk tradisjon kan ikke-jøder anses som «mindreverdige». Intet stort hinder å la dem dø. «Vi er av en langt høyere og større åndelig orden.» (Rabbi Abraham Isaac Kook) Utfordrende tanker av selektivitet, en høyere orden samt å være «utvalgte» vil skape motstand.
Påstander om «anti-semittisme» blir brukt mot legitim anti-sionistisk kritikk
Å påpeke at Israel er rasistisk, skal nå bli forbudt! Israel, har med hell drevet lobbyvirksomhet for at kritikk av Israel skal inkluderes i lover mot antisemittisme. Å hevde at staten Israel er rasistisk, skal bli «ny-antisemittisme» og lovbrudd! Slik skal kritikk av sionisme og Israel kveles.
Dette må avvises, dokumentasjon, kritikk og diskusjon må komme fram. Det foreligger en dom fra Danmark. En dansk rett slo fast at anti-sionisme ikke kan stilles likt med anti-semittisme. Å argumentere mot sionisme er ikke uttrykk for anti-semittisk holdning. («Dombogen for Vestre Landsret. 12. februar 1982.)
Mediene
Sionistiske organisasjoner «opprettholder kontakt med de som formen den offentlige opinionen.» (Resolusjon fra den 28. Sionistkongress, 1972.)
Jødedom er ikke sionisme
Det må understrekes at Jødedom ikke er sionisme:
– Problemet med Israel var aldri dens jødiskhet; judaisme har mange ansikter, og flere av dem gir solid basis for fred og sameksistens. Problemet er Israels sionistiske, etniske karakter. Sionisme har ikke samme spillerom for pluralisme som jødedom kan tilby, særlig ikke for palestinerne. Palestinerne kan aldri bli del av den sionistiske stat og vil fortsette å kjempe. (Ilan Pappe. “The Ethnic Cleansing of Palestine.”)
Rabbi Moshe Hirsh, ledende anti-sionistisk jøde og international representant for Neturei Karta, “Jøder mot Sionisme og Staten Israel”, var rådgiver og Minister for Jødiske Spørsmål for PLO-leder Yasser Arafat. Da Arafat døde, var Rabbi Moshe Hirsh til stede i begravelsen og ba for Yasser Arafat.
“Bland ikke sionisme med judaisme. … Det vil være godt for den palestinske saken om de kan vise til gode kontakter til anti-sionistiske jøder.» (Rabbi Yisroel Dovid Weiss. Neturei Karta.)
Fred i Palestina
“I hundrer av år levde jøder og palestinere i fred i Palestina. Det er målet vårt at disse tidligere dager av fred skal gi mange framtidige dager av fred. Men det er vår overbevisning at dette vil være umulig inntil de religiøse og derved de moralske onder ved sionisme blir erkjent og avvist.» (Rabbi Yisroel Dovid Weiss.)
Trond Ali Linstad
