Av Trond Ali Linstad
I disse dager ville Karl Marx ha fylt 200 år. Vi blir i anledningen minnet om denne tesen fra Karl Marx: at religion skal være «opium for folket». Men tesen er en lettvinthet, som ikke treffer Karl Marx.
Karl Marx forsto religionen bedre; hans tenkning bak tesen var dypere. Karl Marx så religion som et sosialt uttrykk, og han forholdt seg til virkeligheten bak den, der hvor religionen står fram. Men virkeligheten var i fokus, og reaksjoner på den kan diskuteres.
Det berører et spennende tema: Hva ligger egentlig bak religionen? Har religion en allmennmenneskelig bakgrunn; er del av noe genuint i mennesket? Eller er religion kun «et sukk fra en undertrykt skapning i en fiendtlig verden» (Karl Marx) – der verden må forstås og endres?
Men selv med fokus på en verden som må endres: kan man i dette stå sammen med andre i det? Om enn man er uenig i noe. Det er stor uro i verden! Og religion er en mektig politisk kraft. Den angår store folkemasser. Bør kommunister, sosialister og andre «radikale» kunne snakke og lytte til dem? Og spørre om hvor krefter kan forenes?
Ja, hva med å gjøre analyser av verden: Hvor blir mennesker undertrykt? Hva er rollen til imperialistiske makter? Hvem fremmer aggresjon og kriger? Hvilke krefter står imot dette, og fremmer uavhengighet og selvstendighet, mot de makters intervensjoner?
Hvor er de «radikales» plass? Sammen med undertrykte og opprørske, vil jeg tro! I støtte for en rettferdig orden. Og gjerne med religiøst (islamsk) baserte grupper – som står for tilsvarende krav! Samtidig med å avvise andre religiøst baserte grupper – på undertrykkeres og imperialisters side; medspillere for destruktive krefter.
«Radikale» mennesker må tenke, være aktive og velge side i aktuelle konflikter! Karl Marx ville forstått for det. Et eksempel: Hezbollah i Libanon; en dynamisk kraft mot imperialisme og kolonialisme i Midtøsten. Skal vi forstå og støtte dem? Det kan gå mot storkonflikt i regionen.
Men kommunister, sosialister og andre – de isolerer seg! Lukker seg inne i egne rom, forblir et mindretall, for slik er det vel de fleste steder? Og roper ut teser om «religionen» – mens vinden blåser kraftig rundt dem! Og lukker øynene for den.
