Protester i Beirut – gjennomført spontane?
Klassekampens Midtøstens-korrespondent Amal A. Wahab – som ofte skriver positivt om imperialist-strategier for Midtøsten, gjør det igjen, i en dobbeltsidig artikkel i avisa 8. november. Det gjelder demonstrasjonene i Irak og Libanon. Hun refererer til disse å skulle være «til folkets beste», og presenterer demonstrasjonene i samsvar med det. Dypere går hun ikke.
La oss minne om at vestlig imperialisme – med USA i spissen – lenge har hatt ønsker om å omskape det politiske landskapet i Midtøsten til å bli mer i samsvar med deres interesser. Den første strategien var denne: Å bryte ned og rive opp Syria, true og redusere all innflytelse fra Iran og på et vis gjøre seg ferdig med Hezbollah. Den strategien har ikke ført fram. Da skiftes mål og metoder: Til «opprør» i Irak og Libanon for å velte eksisterende systemer og lede folk inn på andre spor: Folk i Irak bør vende seg mot Iran, og folk i Libanon etter hvert bygge opp motvilje til Hezbollah. Syria har fortsatt en lang vei å gå, men nordlige deler kan eventuelt fortsatt gis til kurderne, eller legges inn under tyrkisk kontroll. Kan IS ha en rolle å spille?
«Opprøret» i Irak og Libanon, skriver Amal A. Wahab og andre korrespondenter, er «fritt» og «ikke-styrt», men kun spontane og berettigete reaksjoner, der folk flest følger sine umiddelbare innspill. Er det sannsynlig? Er det ikke krefter som kan stå bak i forsøk på å fremme og styrke de aktuelle reaksjoner? Har vestlige imperialister: tenke-tanker i Washington og andre, og Israel ikke minst, lagt til side sine interesser i regionen?
Klassekampen og Amal A. Wahab kan synes å mene det. Da fyller de en rolle i de pågående konflikter, og på en misoppfattet, feil side.
Protester i Beirut.
Trond Ali Linstad
