Spørsmål:
Hei,
Jeg er en 100% norsk jente som har fått meg en muslimsk kjæreste. Jeg har et ønske om å konvertere og bli muslim. Jeg er vokst opp i et strengt, konservativt og kristent hjem. Jeg er vokst opp med at jeg går på bedehus vær søndag så er personlig kristen, men fant aldri min plass i det læstadianske. Etter vi blei sammen så har jeg skreve meg ut av den Norske statskirke. Og leser veldig mye her på siden deres. Her finner jeg mye jeg kan stå for. Jeg ønsker og gifte meg med han i moské. Men er så redd for hvordan mine foreldre vil takle dette:(
Svar:
Hei,
Takk for din e-post.
På en måte kan et svar til deg være enkelt, men blir det likevel ikke. Først til det enkle: Din kjæreste er muslim, og du er/har bakgrunn som kristen. Dere to kan gifte dere, det sier Koranen. En muslimsk mann kan gifte seg med en kristen kvinne. Det skal kunne skje i en moské.
Så er det dine foreldre, de vil kanskje ikke like det. Det kan være slik for mange foreldre, og spesielt for “strenge” kristne. Det kan oppfattes “belastende” å være muslim, og stride mot kristendom. Her ligger det vel en konflikt.
Fortsatt om dine foreldre: Har du snakket med dem om et slikt spørsmål, som giftemål? Hvilke grunner har de konkret for å være mot? Giftemål er bra, Gud verdsatte det. (1 Mos 2,24) — Men en kristen med en muslim? Vel, er uenigheten fortsatt så stor? Jesus sa om Gud: “Han er min Gud så vel som deres Gud.” (Joh 20,17) Det mener muslimer også. “Jesus er tegn og velsignelse til alle”, sier muslimer. (Koranen 19,21) “Følg Skaperen og gjør det som er riktig og godt!” Det er et allment påbud til både kristne og muslimer.
Det er noen forskjell i enkelte dogmer, men skal det overskygge alt annet? Og så ber man litt forskjellig, går i kirke eller moské – eller ingen av delene, man kan vel møte Gud i sitt hjerte. Som Guds “barn”, hva vi alle er: Må vi kive og krangle? Med kjærlighet, tro og toleranse — gitt oss av Gud: må vi sette dette til side for strid og sekterisme? Vi kan kanskje tenke litt nytt.
Så noen ord om deg, som jeg våger meg på. Jeg tror du kan være ung. Du har mange tanker i hodet, og det kan være fint. Jeg tenker du ikke er helt klar på hvilken vei du vil gå? Du har sterk tilhørighet i et kristent miljø, men synes uklar i forholde til kristendom. Du har en muslimsk kjæreste, men hvor lenge har det vart? Jeg skriver over om toleranse fra kristne, men hva med toleranse fra muslimer? De er ikke alltid så toleranse, det må jeg dessverre slå fast. Mange er ganske fastlåst og rigide, og du kan også får et problem — når det gjelder giftemål — i forhold til dem.
Det blir til slutt ikke helt enkelt. Men det er klart at alle ting kan gå bra! Jeg tror først du bør tenke deg om — gjøre klart, kanskje, situasjonen du står i. Tenke gjennom utfordringer du kan møte, og bli mer bevisst på hva du virkelig vil. Som sagt er du kanskje ung, bruk litt tid før viktige avgjørelser. Jeg er også litt spørrende til din “muslimske kjæreste”, som du skriver lite om, sterke og svake sider hos han (og hva med hans familie?).
Da ble det mange ord fra og til, unnskyld meg for det! Jeg inviterer deg bare til å bruke tid, og tenke. Kanskje snakke med noen andre om det?
Vennlig hilsen
Red.
