Av Trond Ali Linstad
Det vises om dagen til John Bolton og andre «neocons», som nå fremmer krig mot Iran – på samme vis som de tidligere fremmed krig mot Irak. La oss – for en korrekt forståelse – være mer presise om hvem disse «neocons» (nykonservative) krigshissere er.
Krigen mot Irak
En nødvendig bok for å forstå amerikansk utenrikspolitikk er denne, skrevet av de to professorer John J. Mearsheimer og Stephen M. Walt: The Israel Lobby and US Foreign Policy. Der kan vi lese «hvordan (Israel-) lobbyen og Israel påvirket Amerika til å invadere Irak».
Spørsmålet som de to professorene reiser, er dette: «Hvorfor invaderte USA Irak?» De skriver: «Press fra Israel og lobbyen var ikke den eneste faktor bak Bush-administrasjonens avgjørelse om å angripe Irak i mars 2003, men det var et avgjørende element.»
Israel og den israelske lobby bak Irak-krigen
Og de gjør det enda klarere: «Som vi vil vise, er det rikelig bevis på at Israel og lobbyen spilte avgjørende roller for å få krigen til å skje.»
Om resultatet av Irak-krigen, skriver de: «titusener døde, hundretusener tvunget til å forlate sine hjem, og en ond sekterisk krig uten noe slutt for øye». Pådriver for krigen var Israel og lobbyen.
Professorene beklager seg over «amerikansk villighet til å føre en utenrikspolitikk som har som mål å trygge Israel». De skriver: «Den viktigste forklaring til denne uvanlige situasjon er, slik vi ser det, innflytelsen til den israelske lobby.»
Krig for omorganisering av Midtøsten
De skriver om Irak-krigen at den var ment «å være første skritt i en større plan om å omforme Midtøsten på forskjellig vise som ville tjene langsiktige amerikanske og israelske interesser».
Videre: «Lobbyistenes aktiviteter kan vi også se i utviklingen av USAs politikk mot Iran og Syria.»
Lobby og krig mot Syria
Boka behandler Israel og Israel-lobbyens holdning til Syria under overskriften: «Å gjøre Syria til mål.
Den omtaler hvordan «Israel og lobbyen har spilt en sentral rolle» i å overtale USA til å spille «en stadig økende konfronterendepolitikk mot Syria».
Forfatterne skriver: «Neokonservative i og utenfor administrasjonen har stadig fortsatt med å oppfordre til å bruke militær makt mot Assads regime». Boka kom ut før USA med allierte gikk til åpent angrep på Syria. Israel og lobbyen har fått som de ville.
Iran kan være neste
Boka viser til at «Israel og lobbyen» fortsetter å fremme «en økende konfronterende» politikk mot Iran».
Hvordan løse «problemet» med Iran? «Israel ville ønske at Washington skulle løse problemet, men israelske ledere ser ikke bort fra muligheten av at Israels Forsvarsstyrker skal prøve å gjøre jobben hvis amerikanerne får kalde føtter.»
Med Bolton og andre «nykonservative» ledere på plass i Washington, kan Israel ganske sikkert regne med støtte fra USA, i et militært angrep på Iran, som nå kan komme.
Hvem er de «nykonservative»
Boka behandler dette: Hvem er disse «nykonservative»? Talsmenn for krig og aggresjon for å «omorganisere» Midtøsten! Boka forteller dette:
«Det store flertall i lobbyen består av amerikanske jøder som er sterkt engasjert i å sikre at USAs utenrikspolitikk fremmer det de tror er Israels interesser.»
De anfører likevel at lobbyen «ikke er ensbetydende med amerikanske jøder.»
«Flere kommentatorer har lagt vekt på de jødiske røtter til nykonservatisme.»
«Nykonservatisme» er blitt betegnet som «amerikansk jødisk konservatisme». Forfatterne anfører i boka: «Men ikke alle nykonservative er jøder, noe som minner oss om at lobbyen ikke er definert etnisk eller religiøst, men ved politisk agenda.»
Kritikk av Israel skal bringes til taushet
Forfatterne skriver videre om Israel-lobbyen: «Deler av lobbyen bruker også en kritikkverdig taktikk i å forsøke bringe til taushet eller å svine til enhver som utfordrer lobbyens rolle eller kritiserer Israels handlinger.»
Det kjenner vi også til i Norge. Men bør ikke skremme oss til å la være å si det som er sant. Om Israel, israelsk lobby, amerikansk politikk og om kriger.
Påstander om «antisemittisme»
Man blir forsøkt «svinet til», som de to professorene sier, med beskyldninger om jødehat og antisemittisme i kritikk av Israel. Det er sionisters fremste våpen i diskusjonen om Palestina-Israel. Den gode siden ved det er at når den slags beskyldninger bringes fram, kan kritikken som tas opp berøre de sentrale spørsmål i Palestina-Israel konflikten.
Den kritikk bør det lyttes til, skal man forstå denne konflikten.
