Koranen er gitt på arabisk. Kan Koranen med dens budskap, bli oversatt til andre språk? Må den kun leses på arabisk, for å få med tekstens «sanne innhold»? Er det bare «eksperter» i arabisk som kan oversette teksten, og forklare meningen i den? Gjør Koranen forskjell for «arabisk»; og de som kan snakke det språket?
Det er ikke slik! Islam er et allmenngyldig budskap. Budskapet gjelder for hele verden; for alle nasjoner og folk. Islam mener det slik. Koranen er budskapet i skrift: en invitasjon til alle. Skal noen kunne si at de er mer berettiget enn andre til å lese, og forklare, teksten? Mens noen kun må lytte til?
Koranen og mangfold
Islam diskriminerer ikke. Alle mennesker som skapninger står likt (17,70). Menneskene ble skapt «til nasjoner og folk» for at de skal «kjenne hverandre». (49,13) «Mangfold i språk og hudfarge», sier Koranen, er tegn for «de som bruker forstand» (30,22). Uten privilegier til noen – også når det gjelder språk.
Det store flertall av muslimer kan ikke arabisk. De har sitt eget språk. Det var lite «likeverdig» om kunnskap i arabisk var forutsetning for å lese og forstå Koranen! Og ikke-muslimer som heller ikke kan arabisk: om Koranen var lukket for dem.
Språk og erkjennelse
Koranen sier arabiske ikke er viktig! «Om Den høye hadde åpenbart Koranen på et annet språk enn arabisk, ville de som avviser den, helt sikkert ha sagt: ‘Hvorfor har ikke versene fått en fast og klar betydning på et språk vi forstår’?» Og innvendt: «Budskap på et fremmed språk; og som budbringer en araber!» (41,44) De som ikke vil erkjenne skylder på språket; arabisk, og på budbringeren opphav – men de vil ikke erkjenne! Språket er unnskyldning, ikke viktig.
«Koranen gir veiledning til hver den som vil erkjenne.» Men for den som «ikke vil erkjenne», blir Koranen bare rop «fra et fjernt sted». (41,44) Uavhengig av språk.
Koranen må oversettes og spres
Koranen kan, og må, oversettes til alle språk; og bli bredt spredt. Koranen må tenkes og forstås i den virkeligheten der en er.
«Reflekterer de ikke rundt Koranen?» (47,24) Og: «Tenker de ikke på den»? (4,82) Utfordringen går til hvert enkelt menneske uansett stilling og språk.
Koranen med friske øyne
Koranen er en evig tekst, men forståelsen er ikke evig – den er knytte til tid og sted. Både muslimer og ikke-muslimer bør se teksten med friske øyne; ut fra ens virkelighet. Muslimer må vedstå den plikt de har til å lese og tolke Koranen; oversettelser blir viktig.
Aktuelle spørsmål i tiden
Koranen henvender seg ikke bare til de som erkjenner. Den er rettet til alle mennesker – og særlig til «folk som tenker». Den advarer de som tror blindt, og ber leseren stadig på nytt å observere, reflektere og stille spørsmål. Den påpeker i klare ordelag, at «ynkelig den, som ikke bruker forstand!» (8,22)
Hva har Koranen å si om spørsmål i tiden? Hvordan ta vare på naturen; skape rettmessige samfunn; hjelpe fattige og trengende; motvirke spenning og kriger; verne om svake i samfunnet og finne for den enkelte rett vei.
Er ting å ta opp rundt islam? Troen er praktisert i århundrer – men med lite av reflektert endring? Er troen patriarkalsk; gir fortrinn til mannen, og diskriminerer kvinnen; behandles mann og kvinne likt – med samme verd? Gis mann og kvinne anledning til vekst og glede, i anstendige former – eller blir de undertrykt av troen?
Andre spørsmål å vurdere: Er verden delt i muslimer og ikke-muslimer: for dyptgående konflikter, med hat og krig? Muslimsk fokus er på klesdrakt, ansiktsdekke, åndløs formalisme og rigide ritualer – mens verden utenfor raser forbi? En bygger ytre identitet, men uten sannhet og godhet i de indre?
Og: hvem er egentlig «muslim»? Koranen sier «den som erkjenner og gjør det gode» (2,81), skal ikke frykte eller sørge; de skal bli godtatt av Allah. Muslimer som erkjenner, men ikke gjør det gode: skal de bli godtatt av Allah? Andre som ikke erkjenner, men som gjør det gode: skal de bli godtatt av Allah? Kan vi si: «bare Allah vet».
Autoriteter og islam
Det er erklærte autoriteter i islam; men ikke alle bør respekteres. På tradisjonelle religiøse seminarer lærer elevene arabisk språk, riter og formelle væremåter, men nødvendigvis ikke skapende å tenke. Imamer og andre «lærde» («ulema») fører videre tradisjoner, praktisert i hundrer av år, ofte uten tidsmessig fornyelse.
Da får de lite å gi. Et ekstremt eksempel: Den tidligere Stor-mufti av Saudi-Arabia, Sheikh Bin Baz, mente å forstå ut fra Koranen, at fotball er skadelig; kvinner ikke kan kjøre bil – og at jorda egentlig er «flat». (Ziauddin Sardar). «Lærde» må ikke ha monopol på Koranen.
Mange er knyttet til en «skole», av sunni, shia og sufi – og fremmer religiøs sekterisme, mot et åpent og løftet sinn. En advarsel fra Evangeliet, der det står skrevet at Jesus (profeten) sier:
«Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst på hellige steder og ha hedersplassen i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.» (Luk 20,45)
«Yes, Read The Quran in English»
Ja, les Koranen på engelsk. Eller om det passer bedre: på norsk. Det er lov å være kritisk – å finne en oversettelse som er god, og forhøre seg om dette. Boka «Hva sier Koranen» er et begynnende eksempel, på norsk: anbefalt å lese, og tenke over.
Les mer på The Herland Report:
https://www.hannenabintuherland.com/themiddleeast/forfalskning-av-koranen-pagatt-i-langvarige-prosesser-som-vi-ma-ta-oppgjoret-med-dr-trond-ali-linstad/
https://www.hannenabintuherland.com/?p=19297&preview=true
Av Trond Ali Linstad
