Er det på høy tid å innse at det å mange ryggrad er langt verre enn det å mangle ære? Til debatten om Abid og Abida Raja.
I offentlig debatt er selvopptatte norskpakistanere, noe å reflektere over?
Se innlegget under.
Raja og oss navlebeskuende norskpakistanere
Kanskje det er på høy tid vi norskpakistanere innser at det å mangle ryggrad er langt verre enn det å mangle ære?
NASERAH YOUSUF, samfunnsdebattant
Foto: VG
Vi norskpakistanere har en tendens til å kaste enhver fra vårt miljø under bussen dersom vedkommende setter søkelyset på noe negativt i den pakistanske kulturen.
Blir hen i tillegg lyttet til og respektert av etniske nordmenn rygger vi bussen og kjører over vedkommende enda en gang.
Venstre-politiker Abid Raja er et prakteksemplar på en slik hit-and-run-strategi fordi han velger å snakke høyt om seg selv (som norskpakistaner), sine opplevelser (som norskpakistaner) og om sin bakgrunn (som norskpakistaner).
Selv om fellesnevneren for mistilliten til Raja står i parentes, er det ironisk nok denne som skaper trøbbel for ham i det norsk-pakistanske miljøet.
Det hele gjorde ikke saken bedre da han i fjor ga ut selvbiografien «Min skyld». Kommentarfeltet i ulike norspakistanske FB grupper eksploderte med skittkasting og personangrep mot Raja.
MISTENKSOMME: – Det virker som om flere og flere norskpakistanere velger å ikke stole på Abid og Abida Raja (her med medforfatter Håkon F. Høydal), skriver kronikkforfatteren.
Nøyaktig ett år senere ser man samme tendenser mot søsteren Abida Raja når hun nå gir ut boken «Frihetens øyeblikk». Mange norskpakistanere mener tydeligvis at denne mistilliten til søsknene rett og slett er selvforskyldt.
Det påstås at begge søsknene har solgt sjelen sin for å bli heiet på av etniske nordmenn. I sosiale medier virker det som de fleste av oss norskpakistanere kjenner foreldrene til Abid og Abida bedre enn disse to kjenner dem selv.
Det virker som om flere og flere norskpakistanere velger å ikke stole på Abid og Abida.
Tanken om at barn først og fremst er individer og selv eier sine egne følelser og erfaringer ansees nesten som et angrep på foreldrenes oppdragerrolle og autoritet i det norsk-pakistanske miljøet.
Flere norskpakistanere nekter å ta det til seg at det først og fremst er barnets egen opplevelse som skal være avgjørende om det føler seg krenket, og ikke hva alle andre rundt føler og mener.
Den negative sosiale kontrollen som Abid og Abida belyser i sine bøker tilbakevises etter mitt syn av en altfor stor andel av norskpakistanerne ved at de hevder at slikt (nesten) ikke forekommer lenger.
I samme åndedrag hylles og presiseres den til alle tider absolutte nødvendigheten av å adlyde sine foreldre for enhver pris. Denne litt absurde motsigelsen er også selve forklaringen på de reaksjonene slike som Raja-søsknenes ofte møter i det norsk-pakistanske miljøet.
Mange norskpakistanere tolker nemlig begrepene til Bufdir og IMDI litt annerledes enn etatene selv. Dermed avvises ulike tilstandsrapporter av norskpakistanere som mener at de ikke gjenspeiler det som faktisk skjer i deres miljø.
Det som blir omtalt som «press, oppsyn, trusler og tvang» (mis) tolkes og/eller skjønnmales av det norsk-pakistanske miljøet som «familiens ære, respekt for foreldre, tydelige forventninger til barna og kursing i eventuelle konsekvenser fra slekt og eget miljø».
Norskpakistanere hevder at søsknene Raja setter dem alle i et dårlig lys. Men er det ikke heller å gå i forsvarsposisjon, grave ned hodet i sanden eller feie alt under teppet at vi vil komme dårligere ut i det norske samfunnet? Katta er vel for lengst ute av sekken!
De fleste av de 759 sakene som ble meldt inn til Kompetanseteamet i 2021 handlet om det samme som Abida Raja skriver om i sin bok. Det har i tillegg vært en økning i antall saker relatert til negativ sosial kontroll for hvert år som kommer. Avdelingsdirektøren i Bufdir, Tove Bruusgaard tror at det også kan være store mørketall i slike saker.
Det ser ut som norskpakistanere har lettere for å overse etatenes «feilrapportering» enn å bli dolket i ryggen av sine egne.
Norskpakistanere er ofte stolte pådrivere av denne æreskulturen som gjør livet verdt å leve, og som forhøyer oss et titalls hakk over alle æreløse som ikke ser dens sanne verdi.
Det mest oppsiktsvekkende ved all kritikken som hagler over både bøkene til begge Raja søsknene og deres person er dog at de aller fleste av de ryggløse norskpakistanerne som roper høyest og styggest aldri selv har tatt seg bryet med å bla i disse bøkene.
Kanskje det er på høy tid vi norskpakistanere innser at det å mangle ryggrad er langt verre enn det å mangle ære?
Se hele artikkelen her https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/69kbEo/raja-og-oss-navlebeskuende-norskpakistanere
Trond Ali Linstad
