Spørsmål:
Asalam aleykum.
Jeg er en norsk, kristen kvinne som snakker med en muslimsk mann. Han er svært troende i sin religion. Min kristne religioner svært viktig for meg. Vi har snakket lenge – vi har ikke møtt hverandre – og jeg tror han ønsker å møte meg. Vi har imidlertid støtt på noen problemer.
Jeg ønsker meg barn i fremtiden, det gjør også denne mannen. Men for meg er det svært viktig at barna blir døpt i Kirken. Mannen jeg snakker med, sier at dette kan han ikke gå med på, at det er en slags dødssynd for muslimer. Dersom det virkelig er slik, vil jeg ikke ha barn med denne mannen, da må vi heller slutte å snakke med hverandre.
Det jeg har lest og hørt, er at Allah ser alle barn som muslimer. Videre sier Allah at et barn ikke er ansvarlig for foreldrenes feil, dersom de gjør noen feil – i mannen jeg snakker med sine øyne vil jo det å døpe et barn være en feil, men da skal det likevel ikke gå utover barnet? Siden Allah mener at barnet er “fritatt” fra sine foreldres feilgrep.
Min tanke er at barna når de blir eldre, skal få velge hvilken religion de ønsker å ha, men for meg er det uaktuelt å ikke døpe dem. Er det virkelig slik at det ikke vil la seg gjøre siden mannen er muslim? Eller er det noen “vei rundt” dette problemet? Dåpen er så viktig for meg. Jeg som fremtidig mor vil gjøre alt i min makt for at mitt barn skal ha de beste forutsetninger i livet, og for meg er dåpen en del av dette. Det er uaktuelt å ikke døpe et barn, for meg.
Har du noen kloke innspill?
MVH
Svar:
Asalam aleykum
Takk for e-post.
Dette er et vanskelig spørsmål. Det gjelder altså dåpen. Det er ellers ikke noe problem at en kristen kvinne knyttes til en muslimsk mann.
Men om dåpen. Da er det naturlig å tenke: Hva ligger egentlig i dåpen? Hva er det dåpen uttrykker? Hvorfor er den så viktig for deg, og hva sier mannen om den? Det blir det første spørsmålet: Hva dåpen egentlig er.
Du skriver selv at barna når de blir eldre, skal få velge hvilken religion de ønsker å ha. Men er det da så viktig fra din side å legge grunnlag for det valget nå? Videre skriver du at du vil gjøre alt i din makt for at ditt barn skal ha de beste forutsetninger i livet, og for deg er dåpen en del av dette. Hvorfor ser du det slik?
Også et spørsmål blir: Skal du stå alene i å bestemme hva slags vei barnet skal gis, eller kan mannen også ha en mening? Det blir ikke enkelt.
Men et viktig spørsmål tenker jeg altså, er dette: Hva legger du i dåpen! Hva er innholdet i den? Er dåp en lukket handling for én gruppe, som ekskluderer en annen gruppe? Blir det tilbake grunnlag for et fellesskap?
Skal ulikheter forenes, bør man vektlegge det som forener. Slik er det med de fleste ting.
Det er noen tanker fra meg.
Mvh
Red.
