NKP er på ville veier i analysen av krig og fred i Midtøsten. Og det er ikke lite. NKP ved leder Runa Evensen og 1. sekretær Stig Ødegaard peker på dette (Friheten, 9. januar 2020) som årsak til den spente situasjonen, ved siden av USA: «den intervensjonistiske politikken til det iranske regimet i regionen, inkludert i Irak og Libanon». Føy til Syria og Jemen – og NKP ved to av de mest sentrale ledere i partiet – snakker med samme ord som Trump.
Gjør de ikke det? Jo, det gjør de, med nøyaktig samme ord. Er NKP fornøyd med det?
Og om Libanon? Irans «intervensjonistiske politikk», for å bruke NKP (og USA) sine ord, går i hovedsak på støtte til Hezbollah – den eneste virkelige antiisraelske kraft i Midtøsten. NKP beklager seg over Hezbollah? Irak – et land som lenge har vært okkupert av USA med allierte, der Norge også er med, og der en stor del av befolkningen ser viktigheten av allianse med Iran, som USA med allierte ønsker å «strupe» og isolere, økonomisk og nå kanskje også militært? Takk og pris for alliansen Iran, Irak, Hezbollah og Houtiene i Jemen. Sammen med Syria – og med taktisk støtte fra Russland – er dette i praksis i dag «motstandsaksen» vendt mot USA og Vesten.
NKP – slik ledere nå skriver – er på den imperialistiske siden. På ville veier.
Trond Ali Linstad
