Det har vært «Pride» – i denne korona-tid. Markeringer ute har vært begrenset, men en tradisjon foreligger. Bilder under er fra «Pride» i fjor (se tidligere artikkel om det).
Stort og «gemt»? Og angivelig «frigjørende»? Neppe. Vi respekterer enhver med et seksuelt avvik, mennesker kan være ulike, det gjelder på mange vis. I bunnen er vi alle like, gjort av samme «substans». Et slagord lyder: «Den andre er enten din søster eller bror i eksistensiell erkjennelse, eller din neste i skapelsen.» Vi er alle hverandres «neste»! Vi skal respektere hvordan alle er skapt.
Men hvordan «lever» vi, «velger» et liv? Finnes moral og moralske koder, som det er lurt å holde seg til? Både i et heterofilt og homofilt eventuelt samliv? Det er bare en tanke for oss, enhver får selv ta stilling. Men det må kunne være rom for kritikk.
Også av «Pride». Hva er deres moralske – om vi kan si – referanse? Vi noterer: Det er mange homofile og lesbiske som også er betenkt over «Pride». Det kan være grunner for det.
