Krigen i Syria er i en ny fase: Landets legitime styre vinner fram med sine militære styrker støttet av Russland, Iran og Hezbollah i det meste av landet. President Bashar al-Assad har gjenvunnet kontroll over den vestlige halvdel av Syria og nærmer seg områder i øst kontrollert av USA med deres venner. På sikt vil disse falle, men ikke uten motstand. Hvilke vurderinger gjør USA?
Årsak til Syria-krigen
La oss minne om dette; hva var årsak til Syria-krigen? USA-administrasjonen ønsket den! Etter invasjonen av Irak og ødeleggelsen av Libya, var det Syria som sto for tur, lenge planlagt i Washington. Det er et åpent faktum, påpekt av en rekke kilder.
USA med regionale allierte: Saudi-Arabia, Israel, Tyrkia, Qatar og Jordan, ønsket «regimeskifte» med svekkelse og fragmentering av Syria. Lokale «opprørere» og terrorister ble medhjelpere i dette. Norge dessverre, har spilt med.
Metoder i krigen
USAs utenriksminister Hillary Clinton har fortalt hvordan hun omfavner «smart power» i valg av metoder. «For meg var smart power å velge riktige kombinasjon av verktøy – diplomatiske, økonomiske, militære, politiske, legale og kulturelle – for hver enkelt situasjon.» Og for Syria: «Hvert land skal ikke gjøre det samme» …. «Visse land skulle øke sine anstrengelser med å bringe inn våpen» (til opprørerne), «andre skulle fokusere på humanitære behov.» (Hillary Clinton: Hard Choices. UK 2014.
«Humanitær hjelp» som del av krigen
Clinton forteller hvordan hun sendte inn «mat, vann, ulltepper og kritisk medisinsk hjelp» i Syria, som del av «smart power»; det vil si av den totale krigføringen. Og her kommer Norge inn. Den norske regjering har sendt krigførende soldater til Syria for å ta del i fronten til USA, Saudi-Arabia, Israel, Tyrkia, Qatar, Jordan og andre. Men har også gitt millioner av dollar til humanitære organisasjoner – Norsk Folkehjelp, NORWAC og andre – som har bidratt på amerikansk side med fokus på «humanitære behov», som omtalt av Hillary Clinton.
Norsk Folkehjelp, NORWAC og andre har arbeidet med opprørsgrupper; kun i opprøreres områder, og vært viktig støtte og ressurs for dem: De har vært del av krigen, med USA, Israel, Saudi-Arabia og andre, som det faktiske forhold.
USA med allierte taper krigen
Det syriske styret vinner fram, USA er på vikende front: Hva kan USA gjøre? Deres militære engasjement, med regionale styrker, smuldrer; posisjoner tapes; væpnet intervensjon synes ikke å ha ført fram. Hva vil Hillary Clinton si, med sin forståelse av «smart power»? USA vil «fokusere på humanitære behov» (se over).
USAs nye strategi
Det er USAs strategi, skal vi tro tidligere USA-ambassadør til Syria, Robert S. Ford, som skriver om temaet i siste nummer av Foreign Affairs. Å hjelpe Syrias regjering med å gjenoppbygge Syria, er «ikke aktuelt», skriver han, men den ene ting USA nå kan gjøre, er «å lette lidelsene til de millioner av syriske flyktninger utenfor landet», som han anfører.
Og det er, kan man si, en god tanke; men her som del av «smart power»! Til å bygge vennskap, relasjoner og kontakter med flyktninger og deres lokale organisasjoner, for at disse skal tilbake til Syria – som «trojanske hester» for amerikanske interesser, er det en urimelig tanke?
Norges rolle
Hva kan være Norges rolle? De norske militære styrkene på USAs side vil bli trukket hjem. Men Norge kan få en forespørsel fra USA (og NATO) om å bevilge midler – og helsehjelp – for «å lette lidelsene til de millioner av syriske flyktninger utenfor landet», som den tidligere USA-ambassadøren skriver.
Tanken kan være god, men hvem skal administrere dette; USA-ledete grupper og instanser – som del av en fortsatt krigføring? Underbygge motstandsgrupper, for på sikt å svekke og velte Syrias legitime styre?
Spørsmål til Norsk Folkehjelp og NORWAC (med flere)
Spørsmål til Norsk Folkehjelp, ved generalsekretær Henriette Killi Westhrin, og til NORWAC, ved dets leder Erik Fosse: Vil dere fortsatt drive «humanitært arbeid» som portefølje til amerikansk, norsk, israelsk og saudisk utenrikspolitikk, for det er vel hva dere gjør, med ensidig støtte til «opposisjonen», og kun sammen med grupper i «opposisjonen»?
Eller vil dere i arbeidet, på syrisk territorium og i kontakt med syriske statsborgere, legge dere inn under syriske legale myndigheter med disse som overordnet faglig instans? Kan være at dere må velge.
Trond Ali Linstad
