Det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs – der flere av USAs viktigste politiske kommentatorer skriver sine refleksjoner – har i siste nummer en lengre artikkel om hvordan USA skal knuse Iran. Dialog er ikke mulig, står det. Det iranske styret må veltes; «regimeendring» er nødvendig – kritisk for å «stabilisere Midtøsten» og sikre «USAs nasjonale sikkerhet», heter det.
Hva er USAs utfordringer ved det iranske styret? Og hvordan bygge samarbeidspartene og styrke en indre iransk opposisjon til fremme av USAs interesser? Det er tema i artikkelen. Hvordan å få Iran til å «tilpasse seg den rådende internasjonale orden.»
Iran som regional makt truer USAs interesser
Det iranske styret – etter den iranske revolusjonen under imam Khomeini i 1979 – er forblitt en revolusjonær instans: «Det iranske styret er fortsatt en revolusjonær bevegelse som aldri vil tillempe seg USA», slås det fast i artikkelen. Derfor er «hemmelig støtte» til regimeendring «det eneste praktiske og effektive mål for USAs politikk mot Iran» – for å «redusere den iranske trussel».
Irans trussel
Vi spør: «Iransk trussel» – mot hva? Det gjentas i artikkelen: «Det iranske styret forblir, i hjertet, en revolusjonær organisasjon» … som er hengiven «ubøyelig eksport» av revolusjon … «en revolusjon uten grenser», med mål «å undergrave den USA-støttete regionale sikkerhetsorden».
Irans styre står for dette syn, anføres det: «Det imperialistiske USA søker å utbytte regionens ressurser for å styrke det industrialiserte Vesten. For å oppnå dette trenger Washington å underlegge seg den muslimske verden ved å støtte korrupte arabiske monarkier og en illegitim sionistisk enhet. Det iranske styret ser å motsette seg den amerikanske dominans, er et opphøyet pålegg», ifølge artikkelen
Vårt spørsmål: Er dette så galt tenkt? Artikkelen seier videre om Irans styre: «Det vil aldri anerkjenne noen amerikansk interesse i Midtøsten som legitim. De revolusjonære vil aldri gi opp revolusjonen sin.»
USAs plan for regimeendring
Regimeendring i Iran betys ikke nødvendigvis militær invasjon, står det i artikkelen. Men USA må bli drevet til å bruke «enhver mulighet til rådighet for å undergrave Irans prestestyre, inkludert fordekt hjelp til opponenter» for å sikre styrets «bortgang». Metoden skal være «en kampanje av ytre press og indre motstand» – med «folkelig protest mot styret». Slik skal det iranske styret falle. Og «den USA-støttete regionale sikkerhetsorden» i Midtøsten vol være forsvart.
Ytre press mot Iran
President Donald Trump startet i 2018 «lammende sanksjoner mot Iran» som «overgikk alt annet før». Irans økonomi «falt sammen». Olje-eksporten raste, med fallende oljeinntekter steg inflasjon og arbeidsløshet og velferdsstaten kom under press.
Utenlandske selskap frykter amerikanske sanksjoner mot å gjøre forretninger i USA, ved å handle med Iran, og bidrar ytterligere til å ramme Irans økonomi. «USA må utvide Trump-administrasjonens høyst vellykkete kampanje for ‘maksimalt press’ mot den iranske økonomien,» skrives det i artikkelen.
Militære tiltak
Ytterligere press på Iran kan føles opp med militære angrep på viktige iranske personer i andre land, som med toktet mot den iranske general Soleimani, drept i Irak. Krigsfartøy og luftstøtte skal brukes for å stanse iransk militær støtte til iranske allierte i regionen.
Syria
USA bør opprettholde et mindre «militært nærvær i Syria» rettet mot Iran og iranske interesser, står det.
Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater
«Washington bør oppmuntre Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater til å samarbeide» om å utvikle militære våpen mot Iran.
Irak og Libanon
Demonstrasjoner i Irak skal støttes mot Teherans innflytelse i landet. Det samme skal gjelde for Libanon. USA skal gi «fordekt økonomisk støtte» til grupper i Irak og Libanon «som står opp mot Iran».
Indre motstand i Iran
Dette blir den viktigste vei å gå for USA i Iran for å drive fram regimeendring i landet. Den fremste støtte for det iranske styret har vært de fattige i landet, «styrets ryggrad, knyttet til styret ved gudsbevissthet og selvvalgt tilhørighet». De rammes nå av Irans økonomiske kollaps.
Viktige grupper for USA å nærme seg i Iran for å fremme protester og regimeendring, er reformister «som vil gjenopprette Irans plass i det internasjonale samfunn»; elementer av de fattige og fra arbeiderklassen som har «gått lenger enn å uttrykke økonomiske bekymringer og antatt politiske slagord med en iver som har rystet styret»; yrkesforeninger som arbeiderforeninger og lærerunioner; studentgrupper og andre.
Demonstrasjoner av opposisjonen som har vært holdt, har ikke bare vært rettet mot styret og den økonomiske krisen, men også mot Irans engasjement i andre deler av verden, med protest mot Irans støtte til Gaza, Libanon og Syria. Og andre uttrykk for Irans «eventyrpolitikk» i regionen, som det står.
«I alle demonstrasjoner som har vært i Iran det siste tiåret har ikke USA blitt fordømt en eneste gang. … Selv Trump ble ikke mål i noen gateprotest det siste året.» Dette er opposisjonsgrupper som USA skal støtte for å drive fram regimeendring i Iran.
USAs støtte til opposisjon
USAs arbeid for å fremme regimeendring i Iran vil trenge «tildekket hjelp til de elementer i det iranske sivile samfunn som bestrider styrets legitimitet». Reformister-ledere er viktig, studenter og andre det samme.
USA må gi «tildekket teknisk hjelp til opposisjonelle grupper» for å få ut deres synspunkter ved «Instagram, Telegram, Twitter og andre sosiale medier». «Slik tildekket teknisk hjelp er kritisk, men ikke den eneste måte for Washington å hjelpe til å fremme opposisjon. Direkte (men hemmelig) finansiell støtte må også spille en rolle.» Og om noen kaller til streik: «Ved hemmelig å gi pengestøtte til grupper som kan utføre liknende streiker, kan USA ytterligere bryte ned Irans økonomi.»
Det skal settes fokus på Irans brudd på menneskerettigheter. Washington skal gjøre klart at ethvert medlem av det iranske styret som velger å være avhopper, skal være sikret opphold i USA. CIA bør arbeide med dette.
«Washington bruker nå 30 millioner dollar i året på farsi-språklige sendinger drevet av U.S. Agency for Global Media, inkludert Radio Farda og Sedaye America for nyheter og underholdning» rettet inn mot folk i Iran.
Opposisjonelle grupper i Iran
Vi bør være kjent med opposisjonelle grupper i Iran – og for den saks skyld også i Norge – og vite om den rollen de spiller for – eventuelt med USA – å bryte ned Iran. Du får det neppe i norske aviser: om USA med Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som sammen skal «stabilisere» situasjonen i Midtøsten, og hva det betyr.
Iran, en «failed» stat?
Artikkelen i bladet Foreign Affairs spør om Iran kan bli en «failed» stat etter en eventuell regimeendring, slik som i Irak eller Libya, og slår fast: «USAs politikk for regimeendring må inkludere planer for å geleide det post-teokratiske Iran i den riktige retning.» USA må straks heve alle sanksjoner» og «pumpe inn penger i Irans økonomi». Slik hjelp vil være «kritisk for regional stabilitet og USAs nasjonale sikkerhet». Norske politikere og aviser vil bifalle det.
Avisas konklusjon
Artikkelen avslutter slik: Vi må ikke «naivt håpe på at et folkelig opprør kan lykkes uten noen støtte utenfra. Den tilnærming har mislyktes i mer enn 40 år. Det er tid for å gjøre noe annet.» Dette er noe som kan ventes.
Artikkelen i magasinet Foreig Affairs er skrevet av Eric Edelman, tidligere USAs undersekretær i Defence for Policy, og Ray Takyh, senior forsker ved Council on Foreign Relations.
Trond Ali Linstad
