Shah Mohammad Reza Pahlavi ved kroningen (1967) Han ga seg tittelen Sjahansjah: «Kongenes konge», løftet fram av USA.
Iran under sjah (konge) Mohammad Reza Pahlavi var klientstat til USA, en erkjent undersått. Et valg i parlamentet (1951) gjorde Mohammed Mossadegh til statsminister, han var nasjonal patriot.
Mossadegh ville gjøre slutt på utenlandsk, imperialistisk nærvær, særlig når det gjaldt Irans oljeressurser. Folkemasser, inkludert kommunister og islamske aktivister var i gatene og støttet ham. Mossadegh ble veltet ved et statskupp (1953) styrt av USA og England og sjahen var tilbake med makten som diktator, trofast følgesvenn til USA.
«En stabil øy»
USAs president Jimmy Carter besøkte Iran og hedret sjahen på en bankett (1977). Carter sa: «Iran, grunnet sjahens store lederskap, er en stabil øy i et at de mer urolige områder i verden. Dette er til ære for deg, Deres majestet, og til ditt lederskap og den respekt, beundring og kjærlighet som ditt folk gir deg.»
Innen et år var gått, ble Carters «stabile øy» feiet vekk av tidevannet til den islamske revolusjonen som snudde opp-ned på landet. Shahen måtte flykte og døde senere i Egypt, en ny tid oppsto for Iran.
Islamsk revolusjon
Ayatollah Khomeini talte for revolusjon: mot sjahen, USA og Israel – først fra læresteder i Iran, deretter i eksil fra Irak og Frankrike. Fra sin bolig utenfor Paris ledet han begivenhetene som førte til at sjahen ble styrtet og tvunget til å flykte landet i januar 1979. Store folkemasser tok til gatene for å hylle Khomeinis hjemkomst 1. februar 1979, som leder for den islamske revolusjonen.
Iran ble eksempel på revolusjon – og inspirerte mange. Iran som revolusjonær kraft ble en utfordring for amerikanske og vestlige interesser og måtte brytes ned. Saddam Hussein, diktator i nabolandet Irak, ble hjulpet til å angripe Iran (1980) og føre krig mot landet.
Irak/Iran-krig
Saddam Hussein fikk den hjelp han ønsket. USA ga våpen og sendte rådgivere, bombefly ble levert fra USA og Frankrike og franske piloter fløy krigsfly mot iranske mål. Franske fabrikker leverte giftgass som ble brukt av Saddams styrker.
Israel var med, leverte våpen til Saddam Hussein og hjalp med militære rådgivere. (Foreign Report) Saudi-Arabia og andre arabiske stater hjalp til med å betale det krigen kostet.
Krigen skulle vare i 8 år og koste 600 000 iranere livet. Khomeini måtte til sist «tømme giftbegeret», som han sa, og godta en «fredsavtale» med de aggressive makter. Men i et samlet perspektiv var det Iran som vant krigen.
Iran med styrke
Å vinne betyr ikke alltid å seire, men å unngå nederlag mot en overlegen fiende, en strid Iran fører videre i dag, 40 år etter første krig. Hovedfiender er som før: USA med vestlige allierte, Israel, Saudi-Arabia og noen andre stater. Angrep er åpne planer, ny krig kan komme. Det iranske folket kan stå sterkt.
Trond Ali Linstad
