Spørsmål:
Hei!
Jeg elsker en muslimsk mann av hele mitt hjertet. Han er mannen i mitt liv, og jeg kan ikke forestille meg å dele livet mitt med noen andre enn han.
Jeg er oppvokst i et hjem hvor det er lov å tro på hva jeg vil, så lenge det føles riktig for meg. Jeg skal gjøre det i livet som gjør meg selv og andre rundt meg lykkelige. For meg har det føltes riktig å ikke tro på Gud, og jeg er derfor vantro. Jeg tenker også at det finnes noe større enn oss der ute, men hva det er, det vet jeg ikke.
Jeg ville konvertert til Islam for kjærligheten, men samtidig tenker jeg at dette blir helt feil. Dersom jeg en dag skulle konvertert til Islam skulle dette vært for meg selv, av respekt for Islam, Allah og for meg selv. Men dersom jeg ikke føler det blir riktig å konvertere til Islam, kan jeg gifte meg med han da?
For meg er det veldig viktig at han får lov til å tro på hva han vil, og gjøre det han føler er mest riktig. Og hvis det er slik at det ikke er lov til å gifte seg med en som er vantro, så blir dette også feil for han.
Jeg er helt fortvilet, fordi jeg kan ikke tvinge meg selv til å tro på noe jeg ikke tror på. Det må komme fra hjertet. Kanskje jeg en dag føler det blir riktig å konvertere, men dersom det ikke skulle være slik. Kan jeg gifte meg med han? Og er det ikke også feil å ikke la to mennesker som elsker hverandre å gifte seg?
Håper på svar. Tusen takk 🙂
Svar:
Hei,
For det første: “Vantro” er ikke et ord i islam. Det hører til i en annen (kristen?) tradisjon. I islam brukes betegnelsen at noen “ikke vil erkjenne”.
Det betyr at en ikke vil erkjenne en Skaper, en høyere makt som har skapt alle ting. Det arabiske ordet betyr at en “dekker til”. En vil selv ikke åpne øynene å se hva som kan synes åpenbart, at det må være en logikk i det hele, en dypere lovmessighet, en Allmakt eller Gud/Allah som har satt alt i gang, med tilsyn og makt i det hele, i lover og logikk som finnes.
Men om du derimot erkjenner dette, da er du hva en kaller en “troende”. Vanskeligere er det ikke. Skjønt nødvendig kan det også være å akseptere at denne Allmakt har formidlet kunnskap i “kloke personer” (profeter) og gjennom dem råd og skrifter. Da er du faktisk en “muslim”.
Noe å tenke på? Ikke så veldig fjernt, kanskje. For det “finnes noe større enn oss der ute”, som du skriver. Dette kun som et innspill, å tenke videre over.
Mvh
Red
