Veien for Palestina-solidaritet

Oppgjør med sionist-jødisk tenkning

Israel er en rasistisk stat – hvorfor? Palestinske arabere er andre klasses borgere i den staten. Nær en million palestinske arabere ble fordrevet da staten Israel ble til. Israel okkuperer og innlemmer Jerusalem i staten. Israel oppretter nye bosettinger og tar over mer palestinsk land.

Kan Israel bli oppmuntret til å endre denne politikken? La palestinske arabere få samme rettigheter i staten; innrømme palestinske flyktningers rett til å vende tilbake; slippe Jerusalem fri fra okkupasjonen? Stanse bosettingspolitikken? Gi fra seg deler av landet for en palestinsk stat?

Legg bort tro på dette! Det er tanker på avveier; om at samtaler og forhandlinger, press og vedtak, resolusjoner; ja, boikottaksjoner og innspill om tostatsløsning – skal kunne endre Israel til å bli en annen type stat; for fred og rettferd! Det er håpløs og forfeilet tenkning.

«Hundene bjeffer, men karavanen fortsetter», sa en jødisk settler til meg på den okkuperte Vestbredden, som reaksjon på internasjonale protester til den israelske politikken. Karavanen fortsetter, fordi vi ikke har forstått drivkraften bak den! Forstår vi ikke det, kan vi stå der og «bjeffe»; hvilket mange gjør.

Sionisme
Sionisme er tenkning bak den israelske staten! Sionisme lærer at jøder er eksklusive, opphøyet på et vis; spesielle. Og ikke kan leve blant andre folk! Men må ha en stat for seg selv. Til beskyttelse mot alle andre. At jøder skal kunne ta seg til rette; kreve det land som de trenger. Bygge en mektig militærmakt; fremme økonomisk makt. Alliere seg med en stormakt, og gjerne styre den stormakten. Ja, helst dominere hele regionen: Midtøsten! Og gjerne også områder rundt. Slik er det med staten Israel.

Jødedom blandes inn i dette. Da blir det virkelig farlig. Sionist-jødisk tenkning blir drivkraft i det israelske prosjektet! Aggressivt, rasistisk, sjåvinistisk. Krigsorientert; pådriver for kriger. Allmenne tanker om menneskerettigheter blir satt til side for denne gruppens selvdefinerte, selvoppstilte og eksklusivt anførte «rett». Det blir duket for konflikt.

Sionist-jødisk ideologi må vurderes og forstås! Da må man trekke inn jødedom.

Jødedom
Jødedom er en religion. Den skal ha blitt åpenbart av Gud for Israels folk. Religionens ord og teser gikk fra munn til munn i flere hundre år, før de ble skrevet ned av jøder som dokumenter. Endringer fant sted i fremstillingene og justert ved israelittenes / jødenes historiske erfaringer med gudsdyrking, forflytninger og kriger, til israelittenes / jødenes fordel.

Det er høyverdige verdier i jødedom, til lærdom for menneskene. Men det ligger innbakt stor grad av selvopptatthet, med fokus på rettigheter, og utvelgelse tillagt denne ene gruppen: jøder. Det er åpent i de jødiske skriftene: Torah; den skriftlige og den muntlige, og Talmud med kommentarer. Resultatet av dette kan bli dramatisk.

Jødiske skrifter
Regnbuen er omtalt i Torah. Det står den er tegn på en pakt som er inngått mellom Gud og «hver levende skapning på jorda». (Torah / 1 Mos 9,15) I det ligger et allmennmenneskelig fundament. Men snart blir pakten i de jødiske skiftene til en pakt mellom Gud og bare jøder; de blir skriftenes eksklusive gruppe. Allmennmenneskelige sider i skriftene snevres inn til å bli pakter og avtaler kun mellom Gud og israelitter/jøder. Det blir ikke minst farlig når de er brukt slik av Israel – og sionist-jøder, også i dag! Flere eksempler:

«Dere skal ikke gjøre galt mot en fremmed eller undertrykke ham, for dere var fremmede i Egypts land». (Torah / 2 Mos 22,20)
«Når en fremmed bor med dere i deres land, skal dere ikke gjøre galt mot ham». (Torah / 3 Mos 19,33)
«Elsk din neste som deg selv: Jeg er Herren!» (Torah / 3 Mos 19,18)

Her er det allmennmenneskelige vektlagt. Men problemet blir dette: Store jødiske rabbinere i Talmud definerer «fremmede» og jøders «neste» utelukkende som andre jøder. En jødes «neste» er ikke en ikke-jøde. Ikke-jøder, goyim, står lavere enn jøder. Jøders forhold til ikke-jøder styres av andre regler, for jøder har fortrinn til dem. I Torah er belegg for det samme.

Jødisk eksklusivitet

Om jødisk eksklusivitet og «utvelgelse»:

Gud skapte hele verden for jøder / Israel. (Talmud)
Jøder er gjort «atskilt fra andre folk». (Torah / 3 Mos 20,26)
Israel liksom Gud, er uten likhet og sammenlikning. (Talmud)
Alle verdens folk kan deles inn i jøder og goyim; ikke-jøder. (Talmud)

Eksklusivitet med egne lover

Jødisk eksklusivitet og særegenhet gjør at jøder / «Israel» mener «de er underlagt sine egne lover, som er forskjellig fra lover som styrer alle andre enheter». (Jacob Neusner)
En konsekvens: Allmenne lover om menneskerettigheter og annet, godtatt av de fleste, gjelder ikke nødvendigvis for jøder / «Israel». Det får konsekvenser for palestinerne.

Det lovete landet
I jødiske og gammeltestamentlige skrifter står det hevdet at Gud ga et eget land til jødene:

«Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat,landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, hetittene, perisittene og refaittene, amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.» (Torah / 1 Mos 15,18-21)
«Gud sa …: Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.» (Torah / 1 Mos 17,8)

Det var et land som «fløt av melk og honning». (Torah / 4 Mos 13,27). Det står: «I Negev-landet bor det amalekitter, i fjellet bor det hetitter, jebusitter og amoritter, og ved havet og langs Jordan bor kanaaerne.» (Torah / 4 Mos 13,29)

Folket i Kanaans land
Hva ble skjebnen til disse folkene? I jødiske og gammeltestamentlige skrifter står dette:

«Herren sa …: Jeg vil gi dem som bor i landet, i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg. Du skal ikke slutte noen pakt med dem … De må ikke bli boende i landet ditt …» (Torah / 2 Mos 23,31-33)
«Du skal utrydde alle de folkene som Herren din Gud overgir til deg, og du skal ikke vise dem medfølelse.» (Torah / 5 Mos 7,16)
«Hugg ned innbyggerne i denne byen med sverd … Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et holocaust til Herren din Gud.» (Torah / 5 Mos 13,16-17) (I Torah-oversettelse står «holocaust».)
«Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i sidene på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned.» (Torah / Mos 33,55)
«Folkeslagene som bor rundt omkring dere …: Dere kan bruke dem som slaver.» (Torah / 3 Mos 25, 44-46)

Israelittene var et omvandrende folk. «Man kan forestille seg at fortellinger om bosettinger senere ble satt sammen til heltesagaer, holdt i hevd ved store militære seire, for å begrunne det rettmessige ved israelske bosettinger i denne flyktige regionen.» (National Geographic.)

Bosettinger, erobringer, massakrer og fordrivinger ble skrevet inn i bøker som «Guds vilje», til rettferdiggjøring og begrunnelse.

Palestina i dag
Jødiske og gammeltestamentlige skrifter som over er nevnt, er for mange ikke død historie, men grunnlag og begrunnelse for ‘Israel’ / jøder også i dag! Jødisk eksklusivitet, utvelgelse og rett til med vold å ta landet, og «drive bort» folkene som bor der, eventuelt «uten medfølelse», for å hindre at de blir «brodder i siden» – er for disse jødisk grunnlærdom fortsatt. Jøder skal ikke «slutte noen pakt med dem», det står i de hellige skrifter. De andre kan behandles som «slaver».

Fra Israels øverste rabbiner
Ta dette som eksempel (hentet fra Vårt Land 01.04.2016):

«Israels sjefsrabbiner Yitzhak Yosef sier at bare jøder har rett til å bo i Israel.» Han henviste til de «jødiske budene».
Yosef sa «at det er tegn på israelsk svakhet at det bor ikke-jøder i Israel». – Hvis våre hender var sterke, hvis vi hadde makt til å styre, så skulle ikke ikke-jøder leve i Israels land.» Han så fram til at man vil «gjennomføre dette».
«Samtidig framholdt han at når noen ikke-jøder får bo i Israel, så er det fordi de er tjenere for den jødiske befolkningen.»
Det israelske sjefsrabbinatet har øverste myndighet til å tolke jødisk lov (halacha) og utøve religiøs myndighet for det jødiske folk i Israel.

Landløftet var betinget
Glemt av sionist-jøder og andre er at landløftet, som det vises til, var betinget! En forutsetning for Guds løfte til Abraham og han etterkommere var at de skulle «gjøre det som er rett og rettferdig» (1 Mos 18,19.) Videre står det i skriftene:

«Hvis dere (jøder) følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg … stå ved min pakt med dere.» (Torah / 3 Mos 26,3 og 9)
Men hvis jødene brøt pakten, skulle Gud straffe dem «med redsler», «tukte» og «slå» dem, som hevn for «paktsbruddet». (Torah / 3 Mos 26,14-25)

Jødene brøt pakten, og Gud forestilte dem straffen som ventet:

Jødene skulle bli «overgitt i fiendehånd». (Torah / 3 Mos 26,25)
«Herren skal spre dere blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre.» (Torah / 5 Mos 28,64)
Jøder skal bli «et skremsel, et ordtak og et spottord» blant alle de folk Herren fører dem bort til. (Torah / 5 Mos 28,37)

Ultra-ortodokse Torah-jøder (Neturei Karta) hevdet Gud straffer jødene for at jødene brøt pakten med Gud. Båndene til Gud må gjenopprettes. De mener sionist-jøder har vendt ryggen til Gud og opprettet en egen stat: Israel, for egen del, og i strid med Guds lover og pålegg. Neturei Karta er klare antisionister.

Kristne om landløftet
Dette er kristne holdninger til landløftet:

Kristen-sionister tror fast på landløftet og støtter Israel i å ta seg til rette i landet. Dette skal være jødenes «rett», og uten bibelsk betingelse. Kristen-sionister er blant sionist-jøders nærmeste allierte og venner.
I Det nye testamentet blir landløftet fortolket på nytt. Når landet gis til Abrahams «ætt» (1 Mos 15,18-21), blir dette sett i religiøs betydning, og oppfattet av Paulus til å gjelde «Jesus og de som er forent med ham» (Wikipedia).
«Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.» (Galaterne 3,29) «For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.» (Romerne 4,13)

Aktuelle lærdommer
Dette er aktuelle lærdommer som det er nødvendig å ta med videre:

Sionist-jødisk ideologi er årsak til Palestina-problemet. Den forestilling av utvelgelse, eksklusivitet og «annerledeshet», med privilegiet forrang som ligger i tenkning og tradisjon til sionistiske jøder, kan umulig skape fred i Palestina. Resultatet blir tvert om rasisme, apartheid, okkupasjon og fordriving av ikke-jøder; palestinere.
Uten strid mot sionist-jødisk tenkning blir forestillinger om tostatsløsning, demokrati og slutt på okkupasjon, annektering og fordriving, kun illusjoner.
Sionist-jøder må ikke få anledning til å monopolisere det å være «jøder» eller stå for «jødedom», og anklage anti-sionister til å være «mot jøder» og «mot jødedom» – som «antisemitter».

Antisemittisme
Det er anstendig, logisk og riktig å være mot sionist-jødedom, uten å gå mot «jøder» eller «jødedom» i sin alminnelighet! Å argumentere mot sionist-jøder og den sionistiske staten Israel, er moralsk og berettiget. Det har ingen ting med «antisemittisme» å gjøre.

Sionist-jøder har tidligere vært, og bør fortsatt bli ansett som, en særgruppe som ikke først og fremst fremmet interesser til jøder og jødedom, men snarere har politiske mål.
Anti-sionistiske jøder med jødiske grupper og bevegelser må styrkes og fremheves som motstykke til sionist-jøder.

Jøder mot sionisme
Det er gode eksempler på det siste:

Neturei Karta er en interessant gruppe som ønsker å gjenskape genuin jødedom med humanistisk innhold. «Jøder er forhindret ved Torah med meget alvorlig forbud mot å etablere en jødisk uavhengig suverenitet i Det hellige landet eller noe annet sted i verden.» … «Torah- jøder har aldri anerkjent den sionistiske staten.» … «Sionistene representerer ikke det jødiske folk.» … «Torah-jøder anerkjenner ikke det sionistiske regimet for det regimet er mot Torah og mot menneskeheten.» (Neturei Karta).
Andre jødiske grupper og retninger fremhever også humanistisk jødedom med «bønn, studier og gode handlinger … uten skille mellom jøder og ikke-jøder». De anser seg ikke lenger som en «nasjon», men som et religiøst samfunn, og forventer verken «å vende tilbake til Palestina» eller å «gjenopprette lovene for en jødisk stat». De ønsker «å redde for jøder den mottatte jødedom ved å reformere den». (Jacob Neusner)

Konklusjon
Palestina må gjøres fritt – fra sionist-jødisk, israelsk; rasisme, diskriminering, landtyveri og fordriving. Sionisme som ideologi må avvises. Sionist-jøder (og kristen-sionister) må avdekkes og fordømmes.

Respekt og vennskap må styrkes, samhandling og aksjoner utvikles mellom alle som vil ha rettferdighet i Palestina – bygd på allmenne menneskelige rettigheter, og på internasjonal lov: ved antisionistiske jøder, muslimer, kristne og sekulære. Israel med sionist-jøder, og lobbygrupper er en farlig kraft i Midtøsten! Og kan utløse, eller bli medspiller i, nye kriger.

Kilder:
Bibelen. Bibelselskapet 2011.
The Torah. Jewish Publication Society 1992.
National Geographic. «Atlas of the Bible. N.Y. 2018.
Rabbi Yisroel Dovid Weiss. «Traditional Torah Opposition to Zionism». Neturei Karta. Jerusalem. Palestine. 2001.
Jacob Neusner. The Way of Torah. An Introduction to Judaism. USA 1997.

Israelske soldater kan hente belegg i jødiske og gammeltestamentlige skrifter for drap og massakre.