Tro ikke på det:
3. mai skal være Verdens dag for pressefrihet. Men pressen – de fleste større aviser i verden – er i hendene på klasse-eliten i landene. De formidler – i hovedsak – den herskende klassens interesser. Og insisterer på retten til det.
Ta norske aviser. De arbeider etter «Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk», som det heter (Aftenposten). Der gis redaktøren full rett til å bestemme det avisa skal fremlegge og «avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold». (Vær Varsom-plakaten.)
Dermed er «pressefriheten» redaktørens frihet, fullt og helt. Og hvem er «redaktøren»? En person som har vist seg flink og ryddig, og blitt anerkjent av avisas eier! Gjerne gjennom flere års arbeid; redaktøren blir for eier en person å stole på! Trygt og godt, ja vel, som i Norge – men prinsippet gjelder. Mer stramt og påtvunget andre steder, med en presse enda mindre å stole på.
«Friheten» blir redaktør og eiers frihet – mislikte penner kan settes til side. Den dominerende tenkningen rekonstrueres. Dominerende tanker er herskernes tanker, de konsolideres i pressen hver dag.
Palestinske erfaringer
Dette som et eksempel. Palestina er «frosset ned» i norske aviser. Det holder de seg helst unna, annet enn om vennlige – og helt urealistiske – tanker om «tostatsløsning»; nå erkjent død. Der stopper pressen opp; grenser videre overskrides ikke.
Om palestinske journalister: Vi kan rette oppmerksomhet på 12 aktive av dem, med lange dommer i israelske fengsler. To palestinske journalister: Mahmoud Essa og Basem Khendoggi sitter fengslet med dødsstraff, Munther Mefleh er dømt til 30 års fengsel og Ahmad Saifi til 17 års fengsel.
I tillegg til disse meldes at 12 palestinske journalister blir holdet i israelsk varetekt av israelsk etterretning for ikke-oppgitte, «hemmelige» grunner.
Norske aviser og redaktører
Norske aviser og journalister på «pressefrihetens dag» – de tier! De vet hva som passer best i den rådende tenkningen – og hva som ikke passer, i miljøene de hører til. De tar også alvorlig på dette –fastslått i pressens Redaktørplakat, om «etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet».
«Tjener samfunnet»? Nato spiller inn; allianser med USA, Frankrike og England blir viktig; å delta i krig mot Syria er nødvendig; vennskapelighet til, og forsvar for, Israel – med neglisjering av palestinerne – har sin plass. Har de ikke også tiet om norsk salg av våpen til USA/Saudiske bombinger i Jemen?
Dette er redaktørenes jobb! For de fleste av dem. For å «tjene samfunnet», slik de ser det. På overklassens vegne. Stol ikke på dem!
Ubeskjedent om egne erfaringer
Vennligst godta et notat om egne erfaringer, i all beskjedenhet. I avisa Vårt Land har jeg forsøkt å skrive artikler om Palestina. Der er min profil blitt stengt. (Se under.) Jeg har prøvd å skrive om samme tema i Dagsavisen. Jeg fikk beskjed av daværende redaktør Arne Strand – som nå inviterer (likesinnete) til debatt – at mine meninger om Palestina og Israel aldri vil bli trykket i avisa.
Det samme gjelder for Aftenposten og andre store aviser. Det å ta med seg i denne anledning: Verdens Dag for Pressefrihet
Egentlig propaganda for «hjernevask»:
Trond Ali Linstad
