Til Jerusalem skal du komme fra øst, langs veien som skjærer seg opp gjennom det grå, nakne landskapet fra Jeriko. Du stopper på toppen ved en kirke, i en lund av gamle trær. I dalen foran ser du palestinske bønder arbeide. Og på åsryggen midt imot: Jerusalem!
Al Quds, den hellige byen.
Kuplene på de to store moskeene glitrer i solskinnet, mellom små arabiske hus.
Den gamle bymuren ligger rundt.
Jerusalem, mellom grønne daler og åsrygger! I sannhet et prektig syn.
Her har folk bodd i årtusener. Dette har vært et krysningspunkt mellom kulturer og sivilisasjoner. Og store verdensreligioner har utspring her.
Jerusalems historie går mer enn 4.000 år tilbake, til den gang stedet var en kananeisk festning. Den ble til en by, kalt Yaro Salem etter Shalem, den kananeiske fredsguden.
Dette var i kananeernes land, Kanaan. Men andre folk bodde der også: amoritter, hetitter, jebusitter.
?Jebusittenes by? var et annet navn på Jerusalem.
?Du har ditt opphav og din ætt fra kananeernes land. Din far var en amoritt og din mor en hetittisk kvinne.? Slik heter det om Jerusalem i Det gamle testamente (Esekiel 16, 3).
År 1.000 før vår tidsregning ble byen tatt av israelittiske stammer under kong David. Jerusalem ble ?Davids stad?.
Siden kom andre erobrere: babylonere, persere, grekere, romere.
Og nå har jødiske sionister tatt byen.
For Jerusalem er i dag okkupert, både den østlige og den vestlige delen. Jødiske sionister tok den vestlige delen i 1948, og den østlige i 1967.
FN vedtok i sin tid, etter en omfattende jødisk innvandring og kolonisering, at Jerusalem skulle være en internasjonal sone under FNs administrasjon.
Det ville i så fall skjedd på bekostning av palestinerne, den opprinnelige befolkningen, med røtter tilbake til kananeere og hetitter.
Men Israel har ikke respektert FNs vedtak, og har brukt militærmakt for å ta byen. Israel har okkupert Jerusalem ? hele Jerusalem ? og innlemmet byen i Israel.
Mot all verdens protester. Som Israel bare overser.
