Palestina og Israel

Islam og jøder

Det pågår en debatt om jøder, i Klassekampens spalter. Jeg vil følge opp med noen synspunkter, om hva islam lærer om jøder.


Islams utgangspunkt er positivt. Jøder er en religiøs gruppe, med en åpenbaring som kom fra Gud. Gud valgte jødene, eller “Israel” (det vil si etterkommerne til Jakob, med tilnavnet Israel), til å spre monoteismens budskap.

Gud valgte “Israel” fremfor andre! Og ga dem et klart budskap, Torahen. Men betingelsen fulgte med, uttrykt i Bibelen slik: “Herren vil gjøre deg til et hellig folk for Seg, slik som Han med ed har lovt deg, så sant (min uthevning) du holder budene fra Herren din Gud og går på Hans veier.” (5 Mos 28,9) Og i Koranen slik: “Hold deres løfte til Meg, så (min uthevning) skal Jeg holde løftet til dere.” (2,40)

Hva skulle skje ved ulydighet? Guds forbannelse ville komme over “Israel”, som skulle rammes av Guds vrede. Det framgår i både Bibelen og Koranen.

Herren skulle, ved ulydighet, spre “Israel” blant alle folkene “fra den ene enden av jorden til den andre” (5 Mos 28,64). Han skulle gjøre dem til “et skremsel, et ordtak og et spottord” (5 Mos 28,37). De ville få “skam og vanære i denne verden, og den strengeste straff på Oppstandelsens dag”. (Koranen 2,85)

Hvordan gikk det med “Israels” pakt med Gud? Det var jøder som holdt pakten! De forble rettferdige. Islam respekterer dem! (7,159)

Men de fleste brøt pakten, og gjør det også i etterhånd. Hva sier islam har gått galt? Jo, jøden foretrakk gullkalven. (2,54) De brøt sitt ord til Gud. (7,135) De holdt seg ikke til åpenbaringen. (5,13) De avviste senere profeter. (2,61) De henfalt til “urettmessig tilegnelse”. (5,62) “Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få.” (5,13)

Hva påførte dette dem selv? Gud forbannet dem, og forherdet hjertene deres. (5,13) De ble slått med elendighet og usselhet. (2,61) De skulle streife om på jorden. (5,26)

At “Israels” eksil er en straff fra Gud, slås fast i jødiske skrifter. Å skulle avslutte denne eksil ved verdslige metoder (slik sionister ønsker, ved staten Israel), er forbudt av Gud, slik det også er slått fast i Talmud (traktat Kesubus s. 111).

Hvordan forholde seg til de av “Israels folk”, som islam lærer går feil? Vi skal samtale med dem på beste vis, sier Koranen. Vi skal vær vennlig og opptre rettferdig. (60,8)

For blant “Israels barn” finnes rettskafne folk. (5,69) Annerledes er det med dem som har erstattet religionen med en sekulær tro, og gjort “det hellige folket” til et nasjonalistisk, etnisk samfunn, etablert i det hellige landet (Palestina). Gud forbyr at man slutter fred med slike; som “drev dere bort fra deres hjem, eller hjalp til ved utdrivningen.” (60,9)

Når det derfor gjelder anti-israelske, og anti-sionistiske, protester, så er de vel begrunnet.

16610cookie-checkIslam og jøder