Klassekampens lederartikkel 27. januar omtaler min artikkel Muslimsk manifest (trykt i Aftenposten 25. januar). Jeg skal argumentere for ?en slags muslimsk segregering?, står det. Og mene at muslimer skal ?verne seg mot staten?.
Men kjernen i det jeg skriver, er dette – overført til det allmenne:
- Tanker og ideologier i samfunnet varierer. Samfunnet er ikke homogent. Og: ?De styrendes tanker er de styrende tanker.? Staten har en ideologisk farge. Vil du nærme deg staten, skal du tjene på å la deg preges av den.
- Har du i utgangspunktet en egen identitet, som det er verd å ta vare på, så vit at du i samfunnet inngår i en ideologisk brytning. Og der alle slett ikke deltar ?på lik linje?, slik som Klassekampen skriver. Georg Johannessen, polemikeren, uttalte en gang om dette med meningsutveksling: ?Hvorfor får noen utlevert høyttalere når de snakker, mens andre er henvist til egen stemmeprakt?? Slik formes herskende tanker.
- Vær aktiv i samfunnet, for all del! Vi leser i Koranen om Josef (profeten), som ble forsyningsminister for Farao. Sistnevnte var, kan vi si, sekulær. Men Josef visste hvem han var, til lærdom for ettertid.
- Det er forbindelse mellom det liberale demokratiet, den internasjonale kapitalisme ? og til imperialismen, for den som mener at det begrepet er nyttig. Det er barnelærdom for lesere av Klassekampen. Setter vi dette til side, vil ?venstresiden? aldri bli mer enn et haleheng til en utenrikspolitikk som er imperialistisk farget.
Men tilbake til lederartikkelen. Skal muslimer delta i det liberale demokratiet? Mitt svar: En muslim skal delta i den virkeligheten hun er! Det betyr å være aktiv i samfunnsmessige debatter, i aviser og andre steder. Jeg prøver dette selv. Men vi skal vite karakteren og begrensningene ved det samme demokratiet (som slett ikke er ?nøytralt?).
Og: Skal muslimer delta i politiske partier? Ikke om de blir alibi. Av ENGINEn: ?Vi har jo muslimer med oss!? Muslimer skal stå på egne ben, og finnes alle steder! Med et ønske om å bli respektert.
