Det synes å bli stadig med spent mellom USA og Iran. Kan det gå mot krig? Eller i hvert fall: Vil USA bombe iranske mål, der Iran anriker uran? For å hindre Iran i å utvikle kjernekraft? ? Som USA mener kan bli brukt til kjernevåpen. Men som Iran selv sier har fredelige formål.
Blir Iran bombet, så vil de svare. Og kan angripe tankere i Persiabukta. Eller sende raketter mot amerikanere i Irak. Og oppmuntre Hezballah i Libanon, Hamas i Palestina, og venner de måtte ha andre steder, til å slå mot amerikanske, og kanskje mot israelske interesser.
Ja, det kan gå mot krig! Enda en amerikansk krig, med brennpunkt Midtøsten. For ? vil mange si ? at USA skal sikre sin maktposisjon, kunne dirigere og styre, forbli en hegemonistisk stat, som former regionen i samsvar med sine interesser.
Det heter, i propagandaen, at det er ?det internasjonale samfunn? som står mot Iran. Men det er ikke sant. Det er de rådende stormakter som vil undertvinge Iran. De trekker med seg sine allierte, ikke sjelden med betydelig press. Skjønt stormaktene selv er ikke enige, men USA dytter dem i ryggen.
Kjernefysiske våpen
Vi vil si dette om kjernefysiske våpen: De er en trussel mot menneskeheten. De er masseødeleggelsesmidler, som aldri mer må bli brukt. FNs ikkespredningsavtale grunner seg på dette. Den slår fast at de stater som har kjernevåpen, skal ruste ned og fjerne dem. Og at andre stater, i samsvar med dette, skal forplikte seg til ikke å skaffe seg dem.
Tanken er at så lenge noen stater har kjernevåpen, vil andre stater ønske seg dem. Logikken blir altså denne: Om noen stater opprettholder sine kjernevåpen, og kanskje også videreutvikler dem, har de et vesentlig ansvar om andre stater lager dem.
Den logikken er utelatt i dag, når kjernemaktene videreutvikler sine kjernevåpen, og truer med å bruke dem, men samtidig vil bombe Iran, om de lager kjernekraft.
Slik tenker de styrende og dominerende, og USA fremst blant dem, som ser på seg selv som et A-lag. Mens andre nasjoner er B-lag.
I virkeligheten er ikke Iran isolert. Landet har rett til å utvikle kjernekraft, vel å merke til fredelige formål. Og landet står på den fastslåtte rett, mot presset fra de ledende makter.
Da representanter for 118 nasjoner, i den alliansefrie bevegelsen, nylig var samlet til møte, ga de enstemmig støtte til Irans standpunkt i diskusjonen om kjernekraft. Men oppfordret samtidig landet til å fortsette å samarbeide med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Skal vi minne om at den alliansefrie bevegelsen samler to-tredjedeler av verdens nasjoner? Så Iran er ikke isolert. Noen vil bare framstille det slik.
Men om Iran skulle skaffe seg kjernevåpen? Land som truer dem, sier selv de skal bruke slike! Hva vil folk i verden mene? Noen tall fra en undersøkelse som er gjort: Én av hver fjerde inder, to av hver femte egypter, og halvparten av alle pakistanere vil være positive til at Iran får kjernevåpen. (The Sunday Telegraph, 25. februar i år.)
Men tilbake til ?det internasjonale samfunn?, det vil i det vesentlig si ledende stormakter, og særlig USA: USA truer Iran. Ikke bare med å bombe landet. De vil undergrave det innenfra. USA gir store pengesummer til såkalte militante grupper, også kalt terrorgrupper, inne i Iran, blant etniske minoriteter, for å skape kaos i Iran. (The Sunday Telegraph.)
Arrogant holdning
USA ønsker å dirigere Iran. De truer landet utenfra og innenfra, og vil ikke gi noen sikkerhetsgaranti for landet. Like fullt vil de at Iran skal sette seg til forhandlingsbordet med dem.
De stiller som krav til forhandlinger – om at Iran skal stanse anrikning av uran: at Iran først stanser anrikning av uran! Det er en underlig logikk, som følger en arrogante supermakt.
Hans Blix, den tidligere leder for FNs våpeninspektører, var nylig inne på det samme tema. Han sa at USA, Europa og Sikkerhetsrådet, med sine krav – ?ydmyker? Iran.
?Folk har sin egen stolthet?, sa han, ?om så vi liker det eller ikke?. Og: ?Vi har ikke hørt noe om tilbud på sikkerhetsgarantier (for Iran), dersom de vil gi avkall på anrikning. Det er USA som kan gi sikkerhetsgarantier. USA kan anerkjenne (styret) eller normalisere forbindelsen (med Iran).? (Int. Herald Tribune, 28.februar i år.)
Slik er USA et hinder for tilnærming. De kan velge krig mot Iran.
Ny krig i Gulfen?
Det kan bli en katastrofe, for mange som bor i regionen. Vesten kan også komme til å lide, ved økt fiendtlighet som blir skapt. Mer uro skal oppstå i verden.
Vi bør stille dette spørsmålet: Er USA egnet som dominerende stat? Kan vi stole på den som makthaver, pådriver og fyllbyrder? Bør vi gi USA legitimitet til hva de foretar seg i verden? – Det være seg Irak, Afghanistan, eller Somalia, Libanon eller Palestina, og nå altså kanskje i Iran?
Norge bør ha løsere bånd til USA! Vi bør vise selvstendighet. Norsk utenriksledelse, med Jonas Gahr Støre, bør kunne følge opp det.
