I spørsmålet om Iran har Aftenposten snudd; når det gjelder hvem som representerer “folket” i Iran. To dager etter valget i landet skrev avisa på lederplass at Mahmoud Ahmadinejad, tross kraftig mobilisering fra opposisjonen, syntes å ha “vunnet en klar seier”. Og at “det ser ut som om velgernes votum har gått til ham”. (Aftenposten 14. juni 2009.)
Nå heter det i en ny lederartikkel at det iranske regimet “knapt (har) noen tillit i befolkningen lenger”. (Aftenposten 5. juli.) Vi må spørre hva som har skjedd i mellom.
Det har vært store demonstrasjoner i gatene ? vel og merke i Nord-Teherans gater, der middelklassen og de mer velstående iranere bor. Disse er i opposisjon til regimet, det er ganske klart. Konfrontasjonene har vært til dels voldsomme. Og de etterføles nå av “Iranprosessene” (Aftenposten). Men hvor står det iranske “folket”. For “iranere” er langt mer enn den i hovedsak middelklassen, som holder til i forsteder til hovedstaden.
Det er rimelig å tro at flertallet i befolkningen; de fattige og de underpriviligerte, religiøse og fromme, arbeidere og bønder, ikke minst på landsbygda, der halvparten av befolkningen bor, slutter opp om Ahmadinejad, tross uroen i Teheran. Dette var vel også Aftenpostens oppfatning, før de nå har snudd.
