Under overskriften ?Når trær faller i Teheran?, skriver Dagsavisens Midtøsten korrespondent Roger Hercz om de ?rundt 100.000 mennesker? i Teheran som sist fredag strømmet ut i gatene med krav ? skriver han ? ?om reformer og demokrati?. Har han hatt mørke solbriller på? Eller har han ikke lest andre aviser? Demonstrantene deltok på Den internasjonale solidaritetsdagen for Jerusalem (Al-Quds)! Og det store flertallet støttet regimet! Dette underslår han.
Det er riktig at et høylydt mindretall opponerte mot demonstrasjonen. De ropte slagord mot demonstrasjonens innhold, og ville avslutte den iranske støtten både til Palestina og til Libanon. ?Å være iraner?, det var nok for dem. Slik ropte den omtalte opposisjonen.
Men representerer den det iranske folket? Når vi leser Roger Hercz får vi inntrykk av det. Men Hercz tar feil. Demonstrantene representerer ? i stor grad ? de velhavende i Teheran; borgerskapet, om en vil. Men det fins under det en dypere strøm – av Irans millioner fattige, underpriviligerte arbeidere og bønder, religiøse og fromme, kvinner og menn som ikke når frem i Dagsavisen. Det er disse som gir tyngde til Iran! De er landets røtter. Og de faller ikke så lett.
