Spørsmål:
Hvem kan en muslim gifte seg med?
Jeg refererer til 2,221 i Koranen: Gift dere ikke med kvinner som dyrker avguder, før de tror! En troende (Guds) tjenerinne er bedre enn en som dyrker avguder, selv om hun tiltaler dere. Gift ikke bort deres kvinner med menn som dyrker avguder, før de tror! En troende (Guds) tjener er bedre enn en avgudsdyrker, selv om han tiltaler dere.
Som jeg forstår av 2,221, kan man gifte seg med den som er troende ( 2,62). Jeg tar opp dette temaet siden det berører en del mennesker nå, og antageligvis kommer til å berøre flere i kommende generasjoner. Vi bor blant mennesker med forskjellige religionsbakgrunn. En naturlig konsekvens av dette er at man kan bli glad i hverandre tross forskjellige religioner.
På forhånd takk!
Svar:
Du reiser et viktig spørsmål. Jeg tror ikke det finnes et entydig svar. Vi kan prøve å tenke sammen.
‘Avgudsdyrkere’ og ‘hedninger’
(1.) Vi merker oss hva Koranen sier: Muslimske menn skal ikke gifte seg med ‘avgudsdyrkere’, før de tror. Og muslimske kvinner skal ikke gifte seg med ‘avgudsdyrkere’, før de tror. Menn og kvinner behandles likt! Ingen skal gifte seg med en ‘avgudsdyrker’, som ikke tro. (‘Avgudsdyrker’ avledes fra det arabiske mushrik.) Så vet vi det.
Samtidig sier Koranen, til muslimske menn: (Tillatt for dere i ekteskap er …) ærbare kvinner fra dem som fikk åpenbaringen før dere. (5,5) De som fikk åpenbaringen før muslimene – det var jøder og kristne. Altså: Det er tillatt for muslimske menn å gifte seg med ærbare kristne eller jødiske kvinner! Disse er ikke nødvendigvis ‘avgudsdyrkere, som ikke tror’.
Når ærbare kristne eller jødiske kvinner ikke nødvendigvis er ‘avgudsdyrkere, som ikke tror’, er heller ikke ærbare kristne eller jødiske menn nødvendigvis ‘avgudsdyrkere, som ikke tror’. Ingen av dem er med nødvendighet forbudt for en muslimsk mann, eller kvinne (med mindre et slikt forbud stadfestes andre steder, og jeg kjenner ikke til det).
Da blir konklusjonen så langt: En muslimsk mann kan gifte seg med en ærbar kristen eller jødisk kvinne. Og det er ikke forbudt for en muslimsk kvinne å gifte seg med en ærbar kristen eller jødisk mann (med mindre det finnes andre pålegg.)
Men dersom en muslimsk mann eller kvinne deler denne konklusjonen, og vil gifte seg med en kristen eller jødisk kvinne eller mann, kan det være viktig å lage en kontrakt før ekteskapet, med regulering av trosmessige forhold av ENGINEn: hvilke rettigheter skal man ha i sin tro, og hvilken tro skal barna oppdras i?
(2.) Konklusjonen over er ikke nødvendigvis ‘rett’. Noen vil være uenig. De vil hevde at tillatelsen over, for muslimske menn og gifte seg med ærbare kristne eller jødiske kvinner, er tidsmessig bestemt: Koranen omtaler kristne og jøder på Muhammads tide, og ikke kristne og jøder av i dag, som burde ha kunnskap nok til å godta Islam.
Vi tenker likevel videre, og i tråd med resonnementet over:
(3.) Koranen sier: De (troende kvinner) er ikke tillatt for dem (de vantro). Og: (Menn,) hold ikke fast ved båndene (i ekteskap) til vantro kvinner! (60,10) Altså: Muslimske kvinner er ikke tillatt (i ekteskap) for ‘vantro’ menn. Og muslimske menn kan ikke være gift med ‘vantro’ kvinner. (‘Vantro’ avledes fra det arabiske kafir.)
En muslimsk mann kan altså ikke være gift med en ‘vantro’ kvinne. Men han kan være gift med en (ærbar) kristen eller jødisk kvinne (se over); som følgelig ikke nødvendigvis er ‘vantro’. Når en (ærbar) kristen eller jødisk kvinne ikke nødvendigvis er ‘vantro’ (men tillatt som kone for en muslimsk mann), kan heller ikke en (ærbar) kristen eller jødisk mann nødvendigvis være ‘vantro’ (og forbudt i ekteskap for en muslimsk kvinne).
(En forutsetning er, som sagt, at Koranen 5,5 er rett tolket, nemlig at tillatelsen fortsatt gjelder og ikke er tidbestemt og foreldet, samt at det ikke finnes andre påbud.)
(4.) Da må vi igjen kunne slå fast, som allment prinsipp, at en muslimsk mann kan gifte seg med en kristen eller jødisk kvinne, og en muslimsk kvinne kan gifte seg med en kristen eller jødisk mann. (Dette blir en allmenn regel. Men tenk etter selv, les flere skrifter, rådfør deg med andre, og les betenkningen under).
(5.) Kristne og jøder er ikke ensartete grupper. De er ikke alle like. (3,113) Alle er ikke ærbare heller.
Hva mener kristne for eksempel om: Jesus? Noen ser ham som en opphøyet person, et ideal og eksempel, en inspirasjon og veileder for alle mennesker på jorden. Men var han Gud? Ikke alle er sikre på det. Noen dyrker ham som Gud. Slike regner Koranen som: ‘vantro’.
Det står: Vantro er de som sier: "Gud, det er Kristus, Marias sønn!" (5,72). Muslimer kan ikke gifte seg med dem. (Noen jøder sier Ezra er Gud sønn, og det samme gjelder for slike. 9,39.)
(6.) Muslimer kan gifte seg med ‘avgudsdyrkere – når de tror’. (2,221) Hvem er det som ‘tror’? Det blir et viktig spørsmål. Skjønt muslimske menn kan gifte seg med (ærbare) kristne og jøder, uten at kravet om at de først skal ‘tro’ blir nevnt.(5,5). – Som om det kravet, ved at de er kristne og jøder, er ivaretatt.
Den antakelsen, at kristne og jøder kan regnes som ‘troende’, underbygges ved dette Koran-verset: De som tror (ved Koranen) og de som er jøder, kristne og sabèere, (ja,) alle som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett, har sin lønn hos Herren. De skal ikke frykte eller sørge. (2,62)
De skal ikke frykte eller sørge, for de ‘tror’ og ‘gjør det som er rett’. De er godkjent av Gud! Da er de ekteskapspartnere for muslimer også.
De er ikke nødvendigvis ‘avgudsdyrkere’ – som først må ‘tro’, før muslimer kan gifte seg med dem. Det synet støttes av dette Koran-verset: Gud vil skille ut dem som tror (ved Koranen) og de som er blitt jøder, sabèere, kristne og zoroasteriere fra avgudsdyrkerne på Dommens dag. (22,17) Altså: Det går et skille mellom bl.a. muslimer, kristne og jøder på den ene siden og ‘avgudsdyrkerne’ på den andre. De førstnevnte er ekteskapspartnere for muslimer.
(7.) Men også her vil noen hevde at versene som er referert (2,62 og 22,17) er tidsmessig begrenset. De behandler kristne og jøder m.fl.på Profetens tid. Mens ‘troende’ kristne og jøder i dag, vil man hevde, må ha blitt muslimer.
De kan vise til f.eks. dette Koran-verset: De er troende, som tror på Gud og Hans budbringer (Muhammad). (24,62) (Men utelukker det andre ‘troende’?)
(8.) La hver tenke selv! Og søke kunnskap i Koranen og i hadith (som vi ikke har sitert fra her), hos imamer og islamske lærde.
