Spørsmål og Svar

Kan man finne seg hjemme i Islam?

Spørsmål:

Hei!
Går rett på sak med min lille historie, uvitende om du er den rette til å bistå (men er du ikke ville jeg satt stor pris på om du kunne henvise til andre som evt. kan det).

For noen måneder siden innledet jeg et forhold til en muslimsk kvinne. Fra begge sider er det et uttrykt ønske om å bygge videre på forholdet, riktignok under en klar forutsetning fra hennes side at jeg konverterer.

Ettersom vel ingen av oss ønsker en «skinn- konvertering» finner jeg meg selv plutselig i et uventet dilemma. Jeg er overbevist om at jeg med denne kvinnen kan etablere et livslangt, lykkelig ekteskap. Men for å komme dit må jeg gjennom en konvertering, som jeg finner noe problematisk.

Min religiøse tilnærming de senere årene kan vel best karakteriseres som «allmen-religiøs». Jeg er medlem av statskirken, men den religiøse aktiviteten har vel begrenset seg til svært sporadiske (les: sjeldene) kirkebesøk og en bønn hvert jubelår. Samtidig avviser jeg ikke idéen om høyere makter. Den formen som jeg opplever kristendommen blir utøvd på i Norge, appellerer ikke til meg i særlig grad. Men, for å være ærlig: Mitt syn på Islam er vel kanskje i mindre grad forenlig med idéen om hva jeg kunne finne meg hjemme i.

I den senere tiden har jeg forsøkt å lese en del. Hovedsaklig har dette blitt mer eller mindre tilfeldige ting jeg har funnet på internett, f.eks. submission.org og tilsvarende. Jeg har blitt positivt overrasket over en del av hva jeg har funnet, men «som forventet» finner jeg også ting som jeg oppfatter som «for fundamentalistisk» og defor har svært vanskelig for å forholde meg til. Når det gjelder lesning, har jeg også gått til det ytterpunktet

å lese «Halvmånens hemmeligheter» av Walid al-Kubaisi. Det hjalp ikke akkurat til å bedre mitt forhold til Islam…

Jeg håper du har anledning til å tydeliggjøre for meg hvordan du ser at Islam kan kombineres med et mer eller mindre tradisjonelt norsk levesett. Spesielt vil jeg takke for alle evt. synspunkter som kan bidra til å gi trygghet for at man er på «riktig nivå» forut for en konvertering.

På forhånd takk!

Kjetil


Svar:

Takk for ærlige spørsmål.

Du skriver at ditt syn på Islam i mindre grad er forenlig med idèen om hva du kan finne deg hjemme i. Og ber meg tydeliggjøre hvordan jeg ser at Islam kan kombineres med et mer eller mindre tradisjonelt norsk levesett.

Først til synet på Islam. Hva er det som møter oss? Ikke noe tiltalende bilde! Et Islam som i hundrer av år har forfalt, og som i dag verken intellektuellt eller moralsk er i stand til imponere så veldig mange. Er ikke det sant?

Men så er det likevel dette, at man leser i Koranen, og blir grepet av sannheter, i formuleringer og bilder, som – samlet sett – må ha et slags "transendentalt" opphav. Du fornemmer en slags bevissthet eller logikk, som kan ha meddelt den teksten. Situasjonen gis plass for "Gud".

Slik er det med Bibelen også, den er full av visdom og skjønnhet. Men du støter på selvmotsigelser, ulogikk og inkonsistente utsagn i tekster og fortellinger, som kan påminner om hvordan den ble til. Den eksisterte jo først i muntlig form, mange tekster ble fortalt i generasjoner før de ble skrevet ned, hvilket ga rom for endring.

Så langt Koranen, som det fremste fundamentet for Islam. Det understøttes av mange hadih (andre er kanskje ikke ekte).

Gud

At det finnes en slags skaperkraft eller gudskraft, er vi vel enige om. En logikk eller "visdom" står bak. "Noe" har satt alt i gang. Vi kaller den kraften Gud.

Med gudsbilde ivaretatt, hvem kaller seg da muslim? La meg vise til noe Islam sier:

"Hvert menneske fødes om muslim!"

Hva betyr nå det? At hvert barn spontant opplever at alt rundt en – sol, måne stjerner, planter, dyr og mennesker – er "skapt", og er der i en "mening". Alt henger sammen i logikk. Og "noen" har gjort det sånn.

Dette er essensen i å være muslim! – At det finnes en skaperkraft (Gud). Den kraften har (blant annet) bevissthet og logikk. Og ting er skapt i en mening. Er ikke det greitt?

Så er det omgivelsene, foresatte eller samfunn, som legge til nye teser, om at gudskraften kan være menneskeliknende, "mann" eller "kvinne", ha en "mor" eller kanskje "barn", bestå av flere "deler", og så videre.

Det "naturlige" er å være "muslim". Hva tror en muslim videre på? Vi kan lete i Koranen.

En muslim tror altså på Gud. Gud er en barmhjertig kraft. Han (Den/Det) styrer over hele verden. Vi skal stilles til ansvar for hva vi gjør. Vi ber Gud hjelpe oss til et riktig liv. Et slikt liv er i harmoni med Gud.

Vet du hva? Avsnittet over er Koranens kjerne! Så veldig mye mer er det ikke. For avsnittet gjengir Koranens første kapittel (1,1-7), som er en komprimering av hele Koranen.

Da er det vel ikke vanskelig å være muslim? Om du godtar det som er sagt, kan du regnes som muslim.

Skjønt kanskje skal vi legge til litt. Og formalisere trosbekjennelsen. Den lyder, som du kanskje vet, slik:

"Jeg stadfester at det er ingen annen gud enn Gud, og at Muhammed er Guds profet."

Kan du si dette, og tro det, så er du formelt muslim.

Da er det kommet til noen faktorer. Du slår fast, som før, at det er bare èn sann Gud. Og så sier du det er profeter fra Gud, og at Muhammed er en slik profet.

Det krever noen tilleggsord. For om det finnes en Gud, med "bevissthet". Og menneskene er skapt i en "mening". Videre at menneskene bør velge "rett liv". Er det ikke da naturlig at Gud har gitt menneskene en slags "veiledning"? Om hva de bør gjøre, altså, og hvordan leve? Og hvorfor kan ikke det ha skjedd gjennom inspirerte personer ("profeter")?

Det kan ha funnet sted gjennom skrifter, ved inspirerte personer (som Bibelen og Koranen). Inspirerte, utvalgte personer kan nevnes ved navn, som Moses, David, Jesus og Muhammad. Det kan vi godta?

Muslim

Da er du i ferd med å bli en virkelig muslim! Men Gud, når Han skapte, gjorde Han bare mennesker som åndsvesen, eller finnes det andre "vesen", som kanskje kalles "engler"? Og hvis livet vårt er i en "mening", som vi står til ansvar for, er det urimelig med et "oppgjør", et sluttregnskap, for det vi gjør? Hvem sier forresten av vi "dør" og blir borte for all framtid, når så mye annet rundt oss ikke gjør det, men bare tilsynelatende forsvinner (blomster, planter, trær) for å leve videre igjen etter en stund?

Nå kan du trekke pusten, for vi nærmer oss en konklusjon. Tror du på Gud, Hans bøker og profeter, engler, oppgjørets dag, og et liv etter dette livet, ja da er du en fullblods muslim!

Kan man "kommunisere" med Gud, i bønn? Og faste (mange gjør det)? Du støtter vel fattige (ved almisse)? Og kan tenke foreta en opphøyet reise (pilegrimsreisen).

Der har du Islams reisverk! Verre er det ikke. Så kan du føye til rundt dette: Hva slags egenskaper har "gudskraften", hva er nå et "rett" liv, hvordan trekke ut lærdommer i profeters budskap, og tilpassetdet vår egen tid?

Se, det er en spennende diskusjon! Inspirerende og berikende, for nå er vi på "rett vei".

Den diskusjonen tar vi som muslimer.

Dette er Islams rammer, så om du fortsatt er med, er du innenfor dem! Alt annet kan vi sette til siden: "Fundamentalisme" eller ikke, sneversyn og dobbeltmoral, gamle og dårlig begrunnete regelverk, og fordommer fra en svunnen tid gjør ikke inntrykk på oss.

Vi holder oss til religionens vesen. Som er uforanderlig. Mens vår forståelse av den, endres.

Det er nødvendig at forståelsen forendrer seg, når menneskelig erfaring og kunnskap vokser. Religion må være dynamisk, og veiledning for enhver tid.

Vær derfor kritisk til bøker du får, med gamle tanker om religionen (eller billige angrep på den). De går ikke inn hos oss. Og bli ikke slått ut av dem! Men for all del: Søk bøker med dypde, klokskap og fornuft, som formidler en levende tro.

Koranen er selvsagt best, og følg den når den sier: "De som lytter til Guds ord og følger den beste betydningen av dem, blir veiledet av Gud, og det er slike som bruker sin forstand." (39,18)

Norge

Dette var trosfundamentet. Men er dette tilpasset Norge? Ja, visst passer det oss i dag!

Du spør hvordan Islam kan kombineres med et norsk levesett. Det burde gå bra! Islam kan tilpasses deg, og du den, Islam skal ikke være vanskelig.

Du er norsk, så fint! Fortsett med å være det. Gled deg over jul, vår og sommer, gå på ski og ta turer i skogen. Du kler deg som du vil (med anstendighet, selvsagt). Hva er det du ikke skal kunne gjøre?

Alkohol er skadelig, det vet vi. Svinekjøtt mener mange er usunt. Hor og bedrag er det ingen som liker.

Det er (eller kan være) hyggelig i moskèen. Men hele verden er en "moskè", en sted for å "dyrke" Gud. Vi underordner oss Ham, det er klart. Og er nær Ham, i det vi kaller bønn.

Islamske høytider kan virke fremmed, Id har ingen tradisjon hos oss. Høytider vokser man inn i, og ingen skal late som noe annet. Andre ytre former for religionen kan fortløpende vurderes og veies.

Tenk og oppfør deg som norsk, det er bra! Men Gud finnes, og noen leveregler, og tanker, følger av det, og de tar vi også md oss.

Jeg håper at dette kan hjelpe deg, kjære Kjetil, i å bli en norsk muslim! Bestem deg og hopp i det!

For det er et løfte fra Gud, må jeg si, at tar du et oppriktig skritt mot Ham, skal Han ta to mot deg.

Lykke til!

19310cookie-checkKan man finne seg hjemme i Islam?