Spørsmål og Svar

Konvertering

Spørsmål:

Hei Trond Ali Linstad!

Jeg er en jente på 18 år som har noen spørsmål om Islam. Jeg har vært kristent troende hele livet mitt, men etter at jeg har begynt å lese om Islam, og fordype meg i det, er det mye jeg synes virker logisk og riktig der! Jeg er enig i veldig mye som blir skrevet om den muslimske tro, og har vært inne på tanken om å konvertere til å bli muslim, men siden du som norsk har konvertert, vil jeg gjerne spørre deg om hvorfor du gjorde det valget? Hva må jeg tenke igjennom? Jeg har som sagt lest en del selv, og vet hva det innebærer å bli muslim, men hvis jeg skal konvertere, så vil jeg selvsagt være 110 % sikker. Hvor synes du jeg skal begynne?

Dette er noe som har vært inne i meg en god stund. Jeg har hatt mange muslimske venner, og har fått en del innblikk i kulturen deres. Jeg har en kjæreste som er muslim, og han har fortalt meg en del også. Men han legger ingen som helst press på meg, fordi det står i Koranen at man kan gifte seg med en kristen kvinne. Jeg gjør ikke dette for noe annet enn min egen del, dette er noe jeg lenge har tenkt på og som jeg er veldig nysgjerrig på!

Håper på svar!

Hilsen S.


Svar:

Hei, S.

Takk for din epost.

Du reiser et viktig og interessant spørsmål. For det første må jeg si at jeg respekterer din kristne tro. Om du føler deg komfortabel og trygg med den, så er det kanskje fristende å si at du kan forbli med den? Samtidig leser vi i Koranen at islam er den tro som er foretrukket av Gud (Allah), og at alle mennesker bør nærme seg den. Da er det altså en utfordring for deg, som for andre, å prøve å komme nærmere islam.

Det er fint om du kan gjøre det! Islam er en mer korrekt tro, gitt oss av Gud selv. Så hvordan å nærme seg islam?

Islam kan oppfattes på så mange vis. Og mange dører er det som kan før inn til islam. Du, S., må finne din egen dør.

Du må lese, tenke, kanskje samtale. Egentlig skal det ikke være så vanskelig, for islam er en enkel og logisk tro! Og en fin, bærende og stolt tro, selvsagt! Det er den tro, mener vi muslimer, som fører deg nærmest til Gud.

Les og tenk! Jeg håper også at artikler på denne nettsiden kan være deg til hjelp. Vi behandler islam fra mange synsvinkler. Håper at du eventuelt skal finne deg hjemme i den!

Velkommen!

Vennlig hilsen
Red.


Nytt spørsmål (fra S.):

Takk for ditt svar. Jeg ønsker likevel du skal være mer konkret ? hva førte deg til islam? Kan jeg lære noe av det? Jeg tenker og reflekterer, og trenger hjelp. Jeg er tiltrukket av islam, men vet ikke hvordan jeg skal gå videre. Hva med din egen erfaring?

Hilsen S.


Svar:

Hei, igjen. Det er mange veier som fører til islam. Og mange dører som går inn til islam. Det som var min vei, og min dør, er ikke nødvendigvis din vei, og din dør. Du må finne ut hva som er det som passer for deg.

Siden du spør: Jeg trodde tidligere ikke på Gud, men arbeidet nesten et år i Midtøsten blant muslimer i palestinske flyktningeleiren. Muslimer ble mine venner, og vi diskuterte og lærte av hverandre. Det endte opp med at jeg leste i Koranen, flere ganger, og kom til at – jo, jeg tror jammen at Gud finnes! Og at Gud, mennesker, natur og samfunn – ja, alt som hører livet til, er best forklart i Koranen! Slik ble jeg muslim.

Hva med deg? Jeg vet ikke riktig hvilke råd å gi det. Bare dette, at tar du et skritt mot Gud, skal Han ta to mot deg, for å lede deg til rett vei. Vær tålmodig, og stol på det. Du kan be til Ham, “snakke” litt med Ham, spørre om å bli veiledet. Lese litt i Koranen, og i annen islamsk litteratur. Tenke og føle litt med deg selv, og så kanskje etter en stund “bestemme” deg – for at nå er du også muslim.

Lykke til!
Hilsen Red


Venner (fra S.)

Tusen takk for godt svar!

Jeg vil sende et nytt brev fordi jeg gjerne vil snakke om noe. Jeg har noen venner som er helt imot muslimer og Islam. Jeg prøver og finne meg selv, men får så mye negativt snakk hele tiden, det gjør meg kjempe sliten og trøtt. Jeg føler ikke at de forstår meg, og jeg er kanskje på et helt annet plan når det gjelder tankegang. Ja, jeg er ung, men jeg vil bli gift, ha barn og leve et verdifullt liv. Jeg vil ikke gifte meg flere ganger og skilles, jeg vil gifte meg kun en gang. Mine foreldre er selv skilt og jeg vet åssen det er og ikke leve med begge under samme tak.

Så mitt spørsmål er, hva skal jeg gjøre? Skal jeg kutte helt ut de som ikke forstår meg, som får meg til å føle meg dårlig? Jeg er i en fase av livet der jeg tenker mye, også på fremtiden. Jeg føler at når jeg leser på siden deres (koranen.no), så føler jeg meg veldig hjemme i mange spørsmål, så det er også en trøst for meg.

Med vennlig hilsen S.


Svar:

Hei

Takk for ditt spørsmål.

Jeg er glad over å høre at du føler deg hjemme i noen av de tingene jeg skriver, takk for det. Og kanskje det i dette ligger noen svar på det du spør om, nemlig hvordan ikke bare å bli sliten og trøtt, og frustrert over venner som ikke vil forstå? Hvis man styrker seg selv, leser, tenker og finner argumenter, så blir det kanskje lettere å motstå, og fortsatt stå oppreist, om det «blåser» noe der man er. Blant uforstandige venner, mener jeg. Hvis man opparbeider seg et godt fundament å stå på, så tåler man kanskje litt mer av dumsnakk og sjikane fra and. Det kan jo være verd å prøve.

Venner kan ofte være gode å ha. Men det bør være gode vener, som kan vise en litt respekt, snakke hyggelig og ønske en godt. Mange venner vil kanskje egentlig dette, men skal være litt «tøffe» og snakke litt «barskt». Det er dumt. Das vet de ikke hvordan de virkelige opptrer. Kanskje du kunne si til dem, det, at snakket deres egentlig sårer deg, og de ber dem endre litt på tonen sin. Er de gode venner vil de vel forstå det. Ellers er de kanskje ikke så gode venner, og da er det vel heller ikke så viktig å være sammen med dem, som venner?

Venner kan være gode, og bygge deg opp. Eller de kan være dårlige, og bryte deg ned. Så kanskje kan det være viktig for deg å skille mellom dem? Vær sammen med de gode, og si nei takk til de dårlige.

Fint at du tenker mye, prøver å finne deg selv! Da er du nok på god vei til å «komme i mål», tenker jeg. Nei, selvsagt kommer man aldri i mål! Livet er en uendelighet av erkjennelse og forståelse. Men du er på vei til å finne et fundament, å stå på videre i verden, mot gode ting du ønsker deg.

Lykke til med dette, og med alt annet!

Vennlig hilsen
Red.

25850cookie-checkKonvertering