Spørsmål og Svar

“Å Nave”

Spørsmål:

Hei,

Jeg er lærer og praksiskoordinator i min kommune og har mange elever med muslimsk bakgrunn. Noen somaliere har store problemer med å innrette seg her i samfunnet. Jeg jobber med å få våre deltakere ut i språkpraksis og ofte får de etter hvert tilbud om jobb, men mange somaliere opplever at de vanskelig kan kombinere dette og sin tro. De kan ikke være alene i et rom med en av et annet kjønn, de kan ikke håndhilse på en av et annet kjønn, de kan ikke ha praksis i matbutikk, barnehage, renhold, kantine, kafeer, restauranter, sykehjem eller Bama fordi de ikke vil måtte flytte på noe som kunne inneholde rester av svinekjøtt eller mat som er innpakket og som inneholder svinekjøtt, eller servere barn leverpostei som inneholder svinekjøtt. I samtaler med en deltaker forteller han at det står i Den Hellige Koran. Jeg leser bare at muslimer ikke skal spise svinekjøtt. Hva sier Den Hellige Koran om dette, og om hvordan tilpasse seg et nytt samfunn?

Jeg er takknemlig for svar.

Mvh
En lærer og praksiskoordinator i en kommune


Svar:

Hei

Takk for spørsmål.

De som du viser til skal absolutt kunne kombinere jobb med tro. Og selvsagt skal de kunne ta praksisplass eller jobb på de stedene som du nevner, og andre steder også. Det skulle bare mangle. Skal de bare “bukke” og gå på NAV? Nei, det er uverdig og umuslimsk! Jeg er bestemt på dette.

Du har rett: I Koranen står bare at muslimer ikke skal spise svinekjøtt. Det er alt om svinekjøtt. (Muslimer kan dessuten spise svinekjøtt om det ikke finnes annen mat.)

Muslimer kan berøre og ta i svinemat. Hvorfor skulle de ikke det? Alt annet er bare en fordom, uten religiøs eller (annen) rasjonell begrunnelse. Andre kan spise svinekjøtt. Muslimer skal ikke kunne nekte dem det, og heller ikke nekte å gi dem svinemat, som leverpostei, om disse andre vil ha det slik. Dette er de andres valgt. Muslimer må respektere det.

(En muslim som for eksempel trenger et nytt hjerte, kan få transplantert inn et grisehjerte, det sier islamsk lov.)

Om å håndhilse på en person av motsatt kjønn? Vel, noen vil ikke like det. De fleste venner seg til det. Man kan vel også nikke høflig. Å være alene med motsatt kjønn? Noen vil mene det kan innebære “fristelse”. Iblant kan det være slik. Men det er jo et spørsmål om moral og den enkeltes holdning, så da får man bare skjerpe seg. Og ferdig med det.

Min konklusjon er denne: Det som står i Koranen er viktig! Det bør man lengst mulig holde. Men ingen av de mange ting du nevner som det er blitt sagt, står det noe om i Koranen! Det er kommet til, av enkelte lovmakere (eller tatt ut av luften) senere. Og veier ikke tungt.

Og dessuten, et viktig islamsk prinsipp er dette, som du kanskje også kan bruke mot slike som har hengt seg opp i enkelte av disse ytre former og “regler”: “Det nødvendige gjør det forbudte tillatt.”

Altså: Mener noe det er forbudt å jobbe i en matbutikk fordi man kanskje må løfte en pakke med et innhold der det kan være svineprodukter, så er det likevel helt OK å jobbe der fordi personen må ha en jobb. Det er nødvendig for å få en inntekt! Mener personen det er bedre å “tigge” penger fra NAV? Nei, det er uislamsk!

Er personen muslim, så må han eller hun ha med seg islamsk forstand (!) i den situasjonen som han eller hun lever! Og hvis ikke? Vel, Guds jord er vid og bred, med rikelig plass mange steder på den. Enhver får gjøre sine valg.

Til slutt: Jeg kommer på denne uttalelsen som er tillagt Profet Muhammed (fred med ham): “Det er bedre å samle kvister i bunter og bære det frem for salg, enn å be om hjelp fra andre, som gir eller ikke gir!” (En muslim opptrer ikke uverdig og tiggende, på grunn av et angivelig og påstått forbud. Han eller hun gjør det som er nødvendig, med den fornuft som vedkommende er blitt tildelt, og takker Gud for det!)

Mvh
Red

26290cookie-check“Å Nave”