Kjører du gjennom Damaskus, eller utenfor byen, er det militære kontrollposter mange steder. Unge og eldre menn i uniform gjør en grundig jobb. De sjekker alle biler og ser gjennom nødvendige papirer før de vinker en av sted. ”Welcome to Syria!”
”Welcome to Syria!” De sier det med et vennlig smil og hilser med hånden. Maskingeværet henger over skulderen.
Det er en rolig atmosfære. Vi føler oss trygge og ivaretatt. Det er sikkerhetstiltak for oss, vi kan slett ikke dra hvor vil vi. Tusen steder i landet står parter mot hverandre; Syrias soldater i den syriske hæren mot ”opprørsgrupper”, som de gjerne kalles hjemme, eller som her, mot ”terrorister”.
Hvilken betegnelse er riktig? Vi kan se hvilke grupper det gjelder. Fremst blant dem – som nå i Aleppo – står Nusrafronten, som riktignok nylig endret navn. Men som før, har tilknytning til Al Qaida. IS står sammen med dem. Det gjør også militante i Den nye syriske hær, som den norske regjeringen støtter og trener (om enn hovedsakelig i Jordan).
Hvem andre støtter fronten av ”opprørere” – eller av ”terrorister”? Det gjør: USA, NATO og spesielt Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia, Qatar og andre gulfstater for å nevne de viktigste. Hva slags ”front” er dette, kan en spørre, hva er det som forener?
Angrep på den syriske staten
Dette er den definerte fienden: Syria som vi kjenner det i dag! Det frie og uavhengige Syria, en sentral kraft i Midtøsten i krig med Israel, ikke underlagt USA og ikke automatisk lydhør for Vesten, et eksempel på selvstendighet i Midtøsten og derfor en provokasjon eller utfordring for dem som ønsker endre det. Og et Syria, pluralistisk og avvisende til sekterisk og terroristisk islamisme slik det blir uttrykket i wahabisme.
Det blir ikke unaturlig med en ”mot-front”, til fronten av USA med allierte – og av Syria, Hezbollah i Libanon og Iran. Nå støttes den aktivt av Russland. Det skal bli interessant å følge hvordan situasjonen vil utvikler seg.
De tenker kanskje ikke så mye på det, folk her i gatene i Damaskus. De ønsker å leve i fred. De bekymres av terrorister der ute, men er beskyttet av den syriske hæren. Vi hører noen fjerne bombesmell. Men livet i Damaskus går videre. Folk er i gatene som vanlig. Barn kommer hjem fra skolen. Vi handler i butikker, og sitter med folk om kvelden på kaféer.
Bilder av den folkevalgte presidenten Bashir al-Assad er hengt opp mange steder. Han er i dag det samlete symbolet for et uavhengig Syria.
