Spørsmål og Svar

Kan jeg noen gang tilgi ham?

Spørsmål:

Jeg vet ikke hva som skjer! Mammaen og pappaen min har vært gift veldig lenge, i over 10 år. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, men faren min han har gjort noe feil. Han har snakket med en annen kvinne bak vår rygg. Det er ikke til å tro. De har nok drevet med dette en stund. og det er FEIL! Pappa og mamma er gift! Dette går ikke, men uansett mamma fant det ut og hun og pappa på en måte kranglet.

Det er ikke første gang han er med ?kvinner? bak mammas rygg! Han har hatt bilder av dem på mobilen og sånn (lang historie), men ja, sist gang lovet han mamma å aldri snakke med andre kvinner, men han har gjort det igjen! Og dette er ikke rettferdig mot mamma! Til og med jeg blir sint. Mamma og han snakket mye, og sånn fikk jeg med meg noe av det han ropte ut. Han sa at vi ikke var gode nok for han, at han ville ha flere barn (gutter). Mamma sa at han hadde nok barn, men han sa at jeg ikke teller fordi jeg er en jente. Han sier at han vil ha flere gutter. Og dette føler jeg er press for mamma, hun fortjener det ikke! Og ikke etter at boren min døde! Dette kommer ikke til å gå.

Jeg kan ikke tilgi pappa hvis han forlater mamma, fordi hun ikke kan gi han nok barn. Dette er ikke rettferdig. Jeg føler at han mener at jenter er verdiløse. Dette er ikke likt faren min. Jeg skjønner ikke dette, men en ting vet jeg, at jeg alltid vil stå på mamma sin side uansett hva som skjer. Kan du prøve og hjelpe meg?


Svar:

Salam, kjære deg

Iblant er livet vanskelig! Da gjelder det å tenke hva som er riktig. For det er kanskje det viktigste, å vite hva som er riktig og galt.

Du tenker riktig, vil jeg si! Slik som du skriver til meg, så er det du som har rett! Det skal du vite, at dette, at det er du som har rett.

Pappaen din gjør feil! Han skal ikke gå til andre kvinner. Det er veldig feil! Han har ikke lov til det! Islam sier at det er forbudt. All vanlig moral sier det er forbudt, når han er gift med en kvinne (moren din). Han gjør en stor urett mot moren din (og også mot deg, vil jeg si).

Jeg forstår at denne situasjonen går inn på deg. Egentlig skulle jeg ønske den ikke gjorde det. Du skriver ikke vor gammel du er, men jeg tror ikke du er veldig gammel. Barn skulle ikke bli dratt inn i når foreldre krangler! Det er voksne som har problemer, det er de som gjør og sier dumme ting. Det skulle egentlig ikke angå deg, det voksne sier og gjør av ukloke ting.

Dim pappa sier at dere ikke er gode nok for ham, skriver du. Hvilket tøv! Selvsagt er dere gode nok! Hvem skulle bestemme at dere ikke er gode nok! Gud/Allah mener sikker dere er gode nok! Da får han tie med det.

Og så sier han at jenter ikke teller! Hvilket tøv, igjen! Sier islam noe om at jenter ikke er gode nok? Tull og tøys. Islam lærer at alle er like gode; gutter og jenter. («Den bestet er den mest gudsfryktige»:) Og dessuten er det slik, at det er Allah som bestemmer barna; om det blir barn eller ikke, om det blir gutter eller jenter, om barn er friske eller funksjonshemmete. Er pappaen din misfornøyd med dette, det som Allah har bestemt! Da får han klage til Allah! (Og slett ikke til moren din.)

Jeg er sikker på at du er en flott jente! Og moren din gjør sikkert så godt hun kan. Da får faren din tie stille! Oppføre seg ordentlig! Og slett ikke gå til andre kvinner. For det er alvorlig feil.

Samtidig tenker jeg slik, at han jo fortsatt er pappaen din! Og han er sikkert glad i deg! Så hva skal du gjøre?

– Vite at du har rett!
– Håpe at han kan bedre seg, for han har jo lovete det før?
– Kanskje si noen av de tankene jeg har skrevet ned over, til moren din? Så hun kan legge dem frem (uten å krangle) for faren din?
– Har du en onkel eller liknende som kan snakke med faren din? Be moren din få ham til å gjøre det.
– Vit at dette egentlig ikke er ditt problem! Det er de voksne som krangler, og som må finne løsninger på det.

Går det likevel an å bære over med ham? Prøve selv å ikke bli veldig sint på ham? Og heller ikke veldig lei seg? Kanskje en gang å kunne tilgi? Det hender at tid hjelper! Prøv å sette deg på siden av det., så langt det går. For det er de voksnes problem. Dette med onkelen kan kanskje hjelpe?

Mvh
red

28010cookie-checkKan jeg noen gang tilgi ham?