Irak

USA er på vei til Jerusalem

Skal vi våge en dristig påstand? Amerikanske styrker er på vei mot – Jerusalem! Det ligger innbakt i USAs nye strategi, om å “omorganisere” Midtøsten. Krigen i Irak er del av den strategien.


La oss minne om krigens bakgrunn.

Bakgrunnen

Formelt var det en “preventiv” krig! USA oppga å være truet, av regimet i Bagdad. USA viste til hendelsene 11. september, med terrorangrepet mot USA. – Og ønsket å forebygge liknende angrep, for eksempel fra Saddam Hussein.

USA sa Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Og ville hindre at de kom på avveier, i hendene på terrorister. – Som kunne true USA.

Slik var begrunnelsen for krigen! Det var en “forkjøpskrig”, der USA følte seg truet. Men USA fikk ikke støtte for det standpunktet. FN blant annet, avviste det. FN mente våpeninspektører ville nå langt, i å avvæpne Saddam Huusein.

USA gikk til krig likevel. Og har suverent seiret. “Seiret” i betydningen å ha veltet Saddam, for å innsette et nytt regime.

Og det ble den nye begrunnelse for krigen: å drive frem “regime-endring”. USA ville “frigjøre” Irak. Glemt var det opprinnelige argumentet om å fjerne Saddams masseødeleggelsesvåpen. De har vi ikke sett noe til.

Det synes som mange har godtatt USAs mål, “regimeendring”, som begrunnelse for invasjonen.

Men det er en farlig holdning! Å åpne for USAs selvbestaltete “rett” til å sende inn invasjonsstyrker, i et land, for å endre regimer, gir en farlig presedens.

Skal USA videreføre dette – i Syria, Iran, Jemen? Og etterhvert i andre land?

Jerusalem

Men tilbake til Jerusalem. – Symbolsk og strategisk sentrum i Midtøsten.

Mye gjelder Palestina-konflikten, mellom Israel og palestinerne. En tilsynelatende uløselig konflikt, som har pågått i mange ti-år. Forhandlinger fører ikke frem. Partene blir ikke enige. Opprøret, intifadean, synes ustoppelig. Israel styrker okkupasjonen. Den arabiske verden protesterer. Det internasjonale samfunnet fortviler. Fredsforhandlinger står i stampe.

Hvordan løse denne “gordiske knuten”? Med nye innspill om forhandlinger? Langdragne og mislykte samtaler?

Nei, USA-adminstrasjonen har en ny strategi. Å sirkle inn Palestina-konflikten fra periferien. Starte i konfliktens utkant, for å oppnå forandringer sentralt.

Først regimeendring i Irak. Innsett et nytt regime, som toner ned retorikken mot Israel, og inngår fred med den staten. Eller i hvert fall ikke truer den.

Dernest regime-endring i Syria, som konfronterer Israel. Og støtter Hezbollah, motstanden i Sør-Libanon.

kommer turen Iran. – Som er kompromissløs mot Israel. Og som støtter både Hezbollah, og motstanden i Palestina selv.

Hvem andre vil våge å reise hodet, motsette seg USAs strategi, og støtte palestinerne kamp?

Palestinerne skal stå alene, uten støtte fra noen stat. USA – og Israel – skal råde grunnen! Og påtvinge Palestina en “løsning”.

USA blir Midtøstens overordnete makt. Israel blir regional makt. Slik skal man styre Midtøsten.

Den arabiske, og islamske verden, vil måtte finne seg i det. Det er ikke noe alternativ.

Makten rår

Makten skal rå! USAs enorme militære og økonomiske makt vil styre over Midtøsten. Israel blir USAs junior-partner. Sammen skal de to – USA og Israel – være suverene krefter.

Slik er strategen til USA-administrasjonen! – Til de ledende menn med makt i Washington. De er pro-israelske elementer, med sterke bånd til den israelske staten. De er nære Israel-venner, jødiske sionister, en rekke av dem. Med mål å sikre overordnet kontroll.

– Og gi Israel en sentral plass. I en ny tilnærming til Palestina-problemet.

Irak-krigen peker hen mot Palestina! Den er skritt på vei mot Jerusalem. – For en ny orden, til Israels fordel. En innsirkling av Palestina-spørsmålet, med overlegen makt, og tilhørende vilje til diktat som drifkraft.

Vil noen kunne stå i mot? Neppe noen arabisk stat! Ei heller individuelle grupper, av Bin Ladens ENGINE. De har verken kraft eller strategi, til å motsette seg USAs fremstøt.

Hva med massene i arabiske land? De er i handlingslammet, uten potensiale til å gjøre noen. Flere ti-år med passivisering, eller manipulering, av diktatoriske og reaksjonære regimer, har gjort dem mentalt og materielt politisk impotente.

De kan bare protestere. Og gjør iblant knapt nok det.

USA og Israel har ikke noe å frykte, annet enn fra grupper som Hezbollah, Hamas og Islamic Jihad, som nå skal “dreneres”, ved regimeendring i Syria og Iran.

Politisk er amerikanerne på vei mot – Jerusalem! Irak er bare første stopp.

Vil de møte motstand? – I strategien for et USA-styrt Midtøsten?

Likte ikke(0)

Nylig publisert