Spørsmål:
Muslimer, ekstremister og ikke-ekstremister, er i harnisk over tegninger. Muslimer brenner ambassader, truer med å drepe sivile, bruker vold, og muslimske regjeringsledere bryter avtaler pga noen tegninger (tegnet av kristne ekstremister?). Hvorfor er disse tegningene så alvorlige når begge religioner har kritisert og provosert hverandre for langt verre ting enn dette?
Svar:
Konflikten rundt Muhammad-bildene er et spørsmål om makt.
To syn har stått mot hverandre i konflikten rundt Muhammad-bildene;
Det ene er representert ved liberale ekstremister. De insisterer på retten til sjikanere, ydmyke, forhåne og latterliggjøre – i dette tilfelle alle muslimer. På den andre siden står de som vil sette begrensninger for dette, og ivareta verdighet og respekt. Vi skal merke oss at politikere og redaktører har beklaget hva bildene har ført til – men ikke at sjikane kan uttrykkes. Og snakker de om gjensidig forståelse, ligger det i det et krav, om at den annen part, muslimene, må respektere den annens rett til å håne, så muslimene kan bli sjikanert igjen.
Det er deres egen forståelse av demokrati, som skal gjelde. Muslimene må underordne seg den. Konflikten dreier seg egentlig ikke om ?ytringsfrihet?, men er et spørsmål om makt. Hvem skal definere reglene? Og hvem er dominerende instans?
Sinnet som er kommet til uttrykk, er legitimt. Mange – ikke-muslimer også – er blitt provosert. Bildene er den berømte ?dråpen? som fikk begeret til å renne over. I begeret ligger oppsamlet sinne, mot arrogante makter i mange år.
Samlet sett, vil dette måtte skape uro. Det er dette vi er vitne til.
Mvh.
Red.
