-Mange barn kommer til verden med en far som ikke er deres egentlige biologiske opphav ? hvor også faren er uvitende om sitt manglende farskap.
Disse barna vokser opp i skyggen av løgn og fortielse, som del av vonde familiehemmeligheter. Det skriver professor Frode Thuen i en kronikk i Aftenposten 2. oktober.
Skal man ripe opp i disse vonde familiehemmeligheter? Og røre ved gammel løgn og fortielse? Og videre: Er det riktig å sette fokus på slike problemer, og spre mistanke også hos fedre som er barnets biologiske opphav, om hva som tidligere eventuelt kan ha skjedd?
Islam sier nei til begge deler. For det første lærer islam at mistenksomhet er galt! Gå ikke rundt med mistanker om hva din ektefelle eventuelt kan ha gjort. Legg det til side, og forhold deg til den virkelighet du er i. Din kone er ansvarlig for seg selv.
Og når det gjelder barnet, som kaller dere far og mor, så la det bli med det! Tvil kan være en gjenganger i historien, men islam tillater den ikke. Islam slår klart fast dette, at barnet hører ektesengen til.
