Verden

Islam i fokus

Oppmerksomhet blir rettet mot islam, etter katastrofen i New York. Er islam en aggresiv tro, som forklarer terroren vi har sett? Hva med tilhengerne av den troen, muslimene, har de moralbegrep på siden av våre?


Det er velkjent at enhver religion – og annen filosofisk eller trosmessig oppfatning – kan misbrukes. Det viser ikke minst kristendommens historie. Nå gjelder det islam, som blir brukt for å legitimere overgrep.

Men i New York kom overgrepet først. Noen klekket ut en demonisk plan. Den sprang ut fra en forblindet aggresjon. Og ble koblet til den rådende troen.

Det har vi sett eksempler på før, i alle religioner og kulturer. Så nok om det, og mer om islam.

Menneskelivet er hellig

I islam er menneskelivet hellig. Mennesket står i skapelsens sentrum, og alt annet er sekundært til dèt. Gud skapte hele universet som kuliss for det menneskelig liv.

Menneskelivet er udelelig. Man utfordrer livet som fenomen, om man tar livet av et menneske. Derfor sier Gud i Koranen: “Om du dreper et menneske (…) er det som å drepe hele menneskeheten.” (5,32)

Gud er suverèn når det gjelder liv. Ingen skal kunne stille seg lik Ham, og ut fra eget forgodtbefinnende tro han kan ta livet av en annen. Da begår han “den største synd” (Profeten Muhammad).

I New York tok man 7000 liv, i en blind og destruktiv handling, som Gud ikke vil godta.

Menneskelivet er en gave, vi skal ikke fornekte det. Tvert om skal liv leves, vi skal søke glede og lykke (med den veiledning som Gud gir).

Ofrene i New York levde liv, med familie, barn og jobb. De foretok mennneskelige valg, og hvem skal kunne hate dem for det?

Som sivile var de uskyldige, og ikke ansvarlige for sitt lands politikk.

Islam avviser kollektivt ansvar, hver står til rette for hva en gjør selv. Gud sier i Koranen: “Ingen skal bære en annens skyld.” (6,164)

Jo, – vi ser arrogansen i den vestlige sivilisasjonen. Politisk opphøyer man seg til verdens ènere, med rett til å administrere kloden, slik som man ønsker det selv (uten hensyn til andres fattigdom og nød). Samfunnsmessig godtas sosiale ulikheter, mens individuelt forfall og moralsk oppløsning får spre seg (så lenge de priviligerte får ivaretatt sine behov). Individuelt er selvutfoldelse og egen velferd blitt den “guden” man dyrker (mens brorskap og solidaritet er glemt).

Likevel: Er det ikke slik at et system, eller en sivilisasjon, bare kan forbli sterk, om den inneholder en tilstrekkelig mengde sannhet og rettferd? Og hvordan har det vært mulig for Vesten sivilisasjon å dominere verden så lenge, om den ikke bar i seg sannheter som er fra Gud?

Den vestlige sivilisasjonen vil fortsatt holde seg oppe inntil nye krefter, av ytre og indre oppløsning, kommer til og får stor betydning. Den vil forbli det rådende systemet, og bare gi etter for en sterkere og mer høyverdig kraft, som bedre evner å utvikle menneskene.

Den vil slett ikke vike for terror.

Som bare er destruktivt og nedbrytende.

Rettferd

Reagerer man på urett, skal man gjøre det med anstendighet, sier Koranen, og i samsvar med Guds lov.

“Kjemp på Guds vei, men begå ingen overgrep”. (2,190)

“La ikke motvilje mot noe menneske lede dere bort fra rettferdighet.” (5,8)

Hva annet enn overgrep og urettferdighet – med milde ord – var terroren i USA?

Den er ikke begrunnet i islam.

Ikke religionskonflikt

Terroraksjonen gjenspeiler ikke en religionskonflikt, kristendom mot islam.

De to er beslektete religioner. Begge lærer om den ene Gud, om Dommens dag og om livet etter dette livet. Det er forskjell i detaljer, men ikke i religionenes vesen.

Både muslimer og kristne – og jøder, for den saks skyld – skal virkeliggjøre Guds vilje på jorden. I Koranen blir både kirker, synagoger og moskèer ansett som templer, som vi har plikt til å verne.

“For om Gud ikke brukte noen til å holde andre i sjakk, ville klostre og kirker, synagoger og moskèer, der Guds navn flittig nevnes, snart være ødelagt.” (22,40)

Gud alene skal dømme mellom muslimer og kristne. Og ingen vil bli urettferdig behandlet.

“Enhver som tror på Gud og på Den siste dagen, og gjør det som er rett, skal ha sin lønn hos Herren. De skal ikke frykte eller sørge.” (2,62)

Muslimer skal henvende seg til kristne, og til jøder, slik : “Gud er vår Herre og deres Herre (…) La det ikke bli strid mellom oss!” (42,15)

Ikke sivilisasjonskonflikt

Aksjonen gjenspeiler heller ikke en sivilisasjonskonflikt, Vesten mot islam.

De to står ikke i motstrid til hverandre. Begge sivilisasjonene hører, i religiøs forstand, til etterkommerne av Abraham, og følgelig til den samme familien.

Den ene kan lære av den andre. Vesten kan gi verdifulle erfaringer, tekniske, administrativte og politiske, foruten kunnskap om demokratiske verdier. Hva kan islam gi?

Eksistensiell erkjennelse, vil vi hevde, om livets mening og historiens hensikt. Og hjelp til å koble kunnskap og visdom, tanke og norm – noe vestlige samfunn kan trenge.

18440cookie-checkIslam i fokus