Spørsmål:
Hei, jeg er en 15-16 år gammel jente. Jeg gått med masse tanker i det siste, jeg føler jeg snart ikke klarer mer. Som om jeg kommer til å drukne i dem, sprekke eller bryte sammen snart.
Jeg har brukt sjal så lenge jeg kan huske, men jeg begynte med det så tidlig bare fordi jeg ble oppdratt til det, fordi jeg ble bedt om det. Nå går jeg rundt med tanker om hvordan det ville vært å ta det av, jeg kommer uansett til å være meg. Troen min endrer seg ingenting, men jeg vil bare ta det av og heller ta det på en gang livet når jeg virkelig verdsetter sjalet, vet hvorfor jeg bruker det eller er takknemlig.
Hva burde jeg gjøre? Jeg bor i et samfunn der en del bruker sjalet, og jeg blir jo presset til det av samfunnet. Ettersom alle forventer at jeg har det på. Jeg kan ikke se for meg å fortelle at jeg tenker på å ta den av. Jeg vet ikke hva som da ville skje.
Jeg vil ikke skuffe dem, men jeg er ikke den dattera de prøver å få meg til å bli heller. Hva burde jeg gjøre? Skal jeg gå rundt å bære på disse tankene hver eneste da, for jeg klarer virkelig ikke mer.
Hva sier Koranen om dette? Guds ord? Er det obligatorisk?
Svar:
Takk for mail.
Det er fint å høre du er ærlig! Og du har et virkelig problem; sjalet. Men: Ikke «sprekk» eller «bryt sammen»! Dette må det finnes en løsning på.
Klesplagg må ikke være noe tvang. Samtidig sier du at du har din nærmeste familie å ta hensyn til, med deres tradisjon. Derfor kan to alternative svar vurderes;
Dette kan være ett svar: Prøv å roe det ned! Ikke ta det så tungt. Prøv å se om du kan holdet på sjalet. Hvis «samfunnet» mener du bør ha det, så tenk etter om det kan være mulig. Uten å bli sint og ergerlig. Se det bare som en rutine, som om du tar på deg et annet plagg. I hvert fall, prøv en stund, mens du egentlig: «glemmer» hele sjalet.
Dette er et annet svar: Du har rett til å ta det av! Det skal ikke være tvang i tro. Kle deg som du vil, med eller uten sjal, i anstendige former. «Samfunnet» skal ikke bestemme dette, det gjør du selv. Det er viktig i islam. Og så er du uansett «deg». Så fint! Troen din endrer seg ingenting. Det er det viktige.
Dette var to «svar». Så må du tenke etter selv. Best å være «klok»! Du vil ha «rett», hva du måtte velge.
Mvh
Red
