Palestina og Israel

Tid for fred?

”Tiden er kommet for fred,” skriver overrabbiner Michael Melchior i Vårt Land 13.12.2012. Ja, han tror på en religiøs fred, som skal være basis for en politisk fred mellom to stater; Israel og Palestina i Midtøsten.


Han skriver dette som overbevist sionist.

I det ligger en selvmotsigelse. Som politisk sionist mener Melchior «med sitt hjerte» at jødene må ha en egen stat, Israel ? det vil si: forbeholdt én befolkningsgruppe og med institusjonaliserte privilegier for den, og tilsvarende forskjellsbehandling av andre (palestinske arabere). Og som religiøs sionist må Melchior mene at hele landet; Eretz Israel, som skal være gitt jødene, i hvert fall strekker seg til elva Jordan. (Jeg har tidligere fått utlevert kart fra Israels ambassade i Oslo der Eretz Israel strekker seg helt til Irak.)

Overrabbiner Melchior har selv ? som viseutenriksminister i staten Israel ? vært delaktig i prosessen med å frata palestinerne rettigheter, for å bygge det eksklusive Israel, samt å etablere stadig nye bosettinger, og ekspandere gamle i Eretz Israel (her Vestbredden, også kalt Judea og Samaria). Er dette veier for fred?

Det er ikke så viktig hvem som eier jorda, skriver Melchior, for «all jord tilhører Gud». Nå har Israel tatt 80 % av det tidligere Palestina og bygger det stadig ut, for eget bruk ? slik at vår egen utenriksminister sier det knapt fins jord tilbake for en palestinsk stat. Hvis det ikke er så viktig med jorda, kan vel Israel la palestinerne få den?

Og flyktningene, skal de få vende tilbake, til de områder de ble fordrevet fra? Hva da med Israel som eksklusiv stat? Kan man tenke seg fred uten dem?

Melchior ? israelsk politiker og tidligere viseutenriksminister ? skriver sitt innlegg i Jerusalem. Men Jerusalem er okkupert, ifølge FN. Skriver Melchior om fred ? som okkupant?

Vi ønsker alle fred i Palestina. Men noen grunnleggende forhold må det ryddes opp i. I dag er sionismen et hinder.

25320cookie-checkTid for fred?