Verden

Gisselaksjon for Tsjetsjenia

Tjetsjenia har vært i medialbildet, ved gisselaksjonen i Moskva-teatret. Den endte i katastrofe.


Men hva ligger bak aksjonen, hvorfor vil man rette oppmerksomhet mot Tsjetsjenia? Bildet sier noe om dette.

Det viser hvordan russiske styrker har gått frem for å sikre kontroll over landet.

De raserer byer og landsbyer, dreper og voldtar – for å undertvinge tsjetsjenerne under Russland. Den brutalitet som Russland bruker, og har brukt, i Tsjetsjenia, overgår mye av annen vold som verden har sett.

Brutaliteten utgjør en lang tradisjon i Russlands forhold til Tsjetsjenia.

Tsjetsjenia er et land som er okkupert av Russland. Tsjetsjenia som andre land i Kaukasus, er offer for russisk imperialisme. Tsjetsjenerne har alltid vært i opprør mot den russiske hegemonismen.

Midt på 1800-tallet tok det 300 000 russiske soldater 50 år å skaffe seg kontroll over tsjetsjenerne. Senere kom nye opprør, i 1918, 1928, 1943.

Stalin forordnet massefordrivelse av tsjetsjenere i 1944. De ble sendt til Sibir og Kazakhstan. Nesten halve befolkningen døde. I 1957, under Krustsjov, fikk tsjetsjenerne lov til å vende tilbake til hjemlandet.

Viljen til uavhengighet lever. Tsjetsjenerne har lang tradisjon i å kjempe mot russisk overherredømme, og den kampen vil sikkert fortsette.

I sitt innhold er kampen rettferdig. Selv om metodene, som ved gisselaksjonen, kan være forbryteriske.

Vi vil sikkert høre mere fra tsjetsjenerne.

Èn ting skal vi merke oss, nemlig at tsjetsjenerne har rett til uavhengighet! Men USA, England og andre stater, ser nå over med dette.

De kurtiserer Russland, for å få russisk støtte til en angrep på Irak. Da må tsjetsjenernes rettigheter vike.

Som så ofte før er det de små land og folk som må lide, når de store ivaretar sine interesser.

18460cookie-checkGisselaksjon for Tsjetsjenia