Valget i Iran

Iran og valget

Det har vært avholdt valg i Iran. Rigget eller ikke rigget? Er valget representativt når president Mahmoud Ahmadinejad får klart flertall? Vestlig presse er opptatt av opptøyene i Teheran, der tusener er misfornøyd med resultatet. Dette er i hovedsak middelklassen, der mange har pro-vestlige sympatier.


Slipp hvilke iranere fri?

?Slipp iranerne fri, det er vår.? Slik lyder overskriften i en kronikk i Dagsavisen 18. juni. Forfatteren Ramin Jahabegloo er en iransk opposisjonell, bosatt i Canada. Han skriver hvor splittet det iranske samfunnet er, både ideologisk og politisk, og hvordan dette i dag kommer til uttrykk – ved de som støtter styresettet, representert ved president Ahmadinejad, og de med støtte til opposisjonen, uttrykt ved Mousavi og Karubi.

Hvordan er fordelingen mellom disse gruppene? Hvem kan vi si representerer ?iranerne?? Og som altså skal ?slippes fri?? Dette er blitt et vesentlig spørsmål, nå i forbindelse med valget: Hvor finner vi den iranske majoriteten? Vestlig presse har vært ? det må man kunne si ? svært så ensidige i å vise sine sympatier. Det er opposisjonen, de liberale, kritikerne i Iran som så avgjort har vunnet deres gehør. Men er det disse som er ?iranerne?? Hvordan er styrkeforholdet gruppene i mellom?

I mange aviser blir det tatt som gitt av det siste valget i Iran var rigget. Og med utgangspunkt i dette får vi indignerte reportasjer, om hvordan myndighetene slår ned demonstranter ? som for øvrig avbildes med stokker og steiner, ved butikker og biler som de selv har tent på. Representerer opposisjonen ?folket??

En større artikkel i The Washington Post 15. juni, skrevet av to kjente valgforskere, Ken Ballen og Patrick Doherly, tar opp dette spørsmålet, på bakgrunn av en større undersøkelse som de selv foretok i Iran før valget. Konklusjonen deres er denne, om valgets offisielle resultat: ?Det iranske folket har talt?.

De to forskerne mener valgresultatet meget vel kan gjenspeile viljen til det iranske folket. Resultatet samsvarer med deres egen undersøkelse. Den undersøkelsen viste at Ahmadinejad ledet med mer enn 2 til 1 i margin ? større enn det offentliggjorte resultatet.

De skriver: ?Mens vestlige nyhetsrapporter fra Teheran i dagene før valget fremstilte en iransk allmennhet som var entusiastisk til Ahmadinejads viktigste motstander, Mir Hossein Mousavi, så viste våre vitenskapelig innsamling av data fra tvers over alle av Irans 30 provinser at Ahmadinejad lå klart foran.?

Så er det kanskje likevel slik at president Ahmadinejad står som den klareste representanten for det iranske folket? At flertallet har stemt på han? Og at valget i hovedsak har vært rent?

?Teheran er ikke Iran?. Mange har pekt på dette. Og ikke minst: Det nordlige Teheran, med middelklassen, de rike, og med de utålmodige studentene, er så visst ikke Iran! Vestlige journalister kan ha glemt dette, i sin fokusering på opposisjonen. Iranerne kan, i dette valget, likevel ha blitt sluppet ganske fri.

Løgn og bedrageri

Under denne overskriften ? ?Løgn og bedrageri? ? har VG 15. juni et hovedoppslag om situasjonen i Iran. Og de som avisa gir stemme til, er et 60-tall norskiranere som demonstrerer utenfor Irans ambassade i Oslo. De tar avstand fra det iranske ?diktaturet?.

Men avisas oppslag, og demonstrantenes protest, kan være berettiget under denne forutsetning: at valget bare var en farse, og/eller at valget var rigget. Den tapende parten hevder dette. Men ingen har kunnet føre bevis for det. Tvert om mener seriøse kommentatorer at valget ser ut til å vise at ?velgernes votum har gått? til presidenten (Aftenposten).

Da faller påstanden om ?løgn og bedrageri?. Og vi må se nøyere på de faktiske forhold: Kan det faktisk være slik at de brede lag av folk i Iran ? de fromme og de fattige, de utenfor Teheran og de på landsbygda ? faktisk har stemt for Ahmadinejad? At de ønsker ham som president?

Da har de bommet stygt, de journalister som har oppholdt seg i det nordlige Teheran, og referert fra stemningen der, i de områder som er de velståendes arena. De kan ha latt sine egne forventninger bli farget av strømninger derfra.

Og videre: Om valget likevel er representativt, og presidenten har flertallets tillit, blir de misfornøyde urostiftere, de grupper som nå brenner biler, og kaster steiner på opprørspolitiet. Dette er ikke ?løgn og bedrageri?.

Iran for de fattige og fromme

Takk til Dagbladet, som skriver edruelig ? relativt edruelig ? om de siste dagers hendelser i Iran! Jan-Erik Smilden peker på en viktig sannhet når han fremfører som overskrift i en stor artikkel (Dagbladet 15. juni): ?De fromme, de fattige, de som bor i slumstrøk og de som bor på landsbygda i Iran, slutter helhjertet opp om sin president.?

Ja, med all sannsynlighet er det slik! Og dersom vi kan snakke om ?folket? ? det iranske folket ? så er det langt på vei beskrevet som over. Det iranske folket, kan man si, støtter sin valgte president! De er selv nasjonens salt.

Men hvem er det som gjør opprør, som stiller spørsmålstegn ved valgresultatet, og som nå brenner biler i gatene? Det er ? som alle vet ? middelklassen, de mer velstående og de rike foruten utålmodige studenter – og først og fremst i det nordlige Teheran (i det som er byens ?vestkant?). Tilbake står de brede masser ? de fromme og de fattige, og de som bor landsbygda i Iran. De har valgt som president: Ahmadinejad.

Dagsavisen blander kort

Dagsavisen skriver opprørt om opptøyene i Teheran. Folk ?slåss for livet mot regimet?, lyder overskriften i avisas dekning (15. juni). Men hvem blir omtalt som ?folk?, og hva er det de slåss mot som ?regime?? Det er her Dagsavisen blander kort.

De ?folk? som Dagsavisen solidariserer seg med ? og som håpet på ?et Iran med Mousavi som leder?, slik avisa skriver ? er først og fremst middelklassen og de velstående grupper. I tillegg kommer utålmodige studenter. Og opptøyene som det refereres til, skjer hovedsakelig i det nordlige Teheran, som er tilholdssted for de samme klasser og grupper; dette er Teherans ?vestkant?.

Det er her vestlige journalister har gjort feil, fra første øyeblikk i dekningen av valget. Har noen lest en reportasje fra valgkampen fra noe sted i Iran utenom Teheran? Alle journalister har beveget seg i hovedstaden, og hovedsakelig i det velstående nord ??tatt pulsen? på stemninger der. Slik har de latt seg rive med i håpet om Mousavi som president. De har glemt de brede masser av folket, de fromme og de fattige, folk utenfor de store sentra, folk i mindre byer og på landsbygda: disse som er ?jordas salt?.

De har valgt sin president: Ahmadinejad! Mens middelklassen kasser steiner i Teheran. ?Regimet? er deres! Vi skal måtte avfinne oss med det.

Iran og ?statskupp?

Med overskriften ?Statskupp? i fete ENGINEr, på avisas første side, gir Klassekampen stemme til ?reformtilhengere? i Iran, som mener det iranske valget var rigget.

Men hva om valget ikke var det? Kanskje ?folket? i Iran ? de fromme og de fattige, folk utenfor de større byene og på landsbygda, ja store deler av bybefolkningen også ? faktisk har gitt Ahmadinejad sin stemme? Kan hende støtter de ?regimet?! Og utgjør de samlet et flertall, så er det vel ?reformtilhengerne? som vil kuppe, skape uro og opprør, i et håp om å overta makten? – Disse som nå brenner biler, og avbildes i gatene med steiner og stokker. Hvor skal lojaliteten vår ligge?

– Hos disse fromme og fattige sliterne, ?jordens salt? i Iran? Disse som ved sin sjia-tilhørighet er sanne opprørere av hjerte? Eller hos den moderne middelklassen, pro-vestlig i orientering, med Mousavi som talsmann? Det blir for oss et viktig valg.

Lenke til mer informasjon…

21760cookie-checkIran og valget