Jeg tar dette utgangspunktet: ?Tro og livssyn er noe av det viktigste i et menneskes tanke- og følelsesliv. De former dybdestrukturer i menneskets bevissthet, levendegjør verdier, tydeliggjør normer og skaper mening i tilværelsen.? (?Identitet og dialog?, NOU 1995:9)
Så hvorfor en islamsk skole?
Fordi mange muslimske foreldre ønsker den. De ser skolen som et godt virkemiddel til å ivareta sine egne verdier, formidle historiske erfaringer og egen kulturarv, tilegne seg sitt morsmål – i tillegg til det norske – for slik å kunne bevare og utvikle sin identitet.
Og dette er ikke i strid med tanken om et større fellesskap, der minoritetsgrupper er integrert i samfunnet. Tvert om er det slik at minoriteter som støttes av storsamfunnet i å ivareta sin egen identitet, identifiserer seg mest med det.
Muslimer vil gjennom skolen tilby barn forankring for grunnleggende verdier og et helhetlig menneskebilde. De vil styrke barns indre, selvstendige identitet gjennom en integrerende og sammenhengsskapende oppdragelse.
Storsamfunnet bør kunne gi rom for det. I et godt flerreligiøst og flerkulturelt samfunn skal minoritetsgrupper ha anledning til å ivareta sin egenart ut fra sitt eget ståsted. Ja, det bør være en berikelse for storsamfunnet at minoriteter gis armslag til å utvikle særpreg og bygge egne institusjoner. Skolen kan virke integrerende ved at minoritetsgrupper gis en respektert plass.
Lik rett og lik reell mulighet til utdanning tilsier iblant særegne tiltak, der undervisningen settes i en ramme som gir eleven trygghet og visshet om sin egen verdi. En islamsk skole vil kunne gjøre det.
VIKTIGE SIDER VED SKOLEN:
Den skal sikre et felles kunnskapsgrunnlag, ved å følge Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen som det forpliktende styringsdokument. Skolen skal gi en opplæring som er likeverdig med opplæringen i den offentlige skolen.
Den skal fremme likestilling mellom elever med ulik bakgrunn og motvirke diskriminerende holdninger.
Gutter og jenter skal sikres samme utdanning i innhold og organisering, læremidler og arbeidsmåter. Opplæringen skal oppmuntre begge kjønn til å ta ansvar i arbeid, familie og samfunn, og til å forberede seg på videre utdanning i tråd med evner og interesser.
Skolen skal bidra til å bygge ned barrierer grunnet på nasjonalitet, sosial tilhørighet, etnisk gruppe, kjønn, bosted eller funksjonsdyktighet.
Elevene skal bli aktive i samfunnet. For elever med fremmedspråklig bakgrunn blir norskopplæring viktig, og skolen vil vektlegge dette.
Det er altså i respekt for individets identitet, og med ønske om likeverd, pluralisme og integrering, at den islamske skolen ønskes opprettet.
Ideelt? Det er lov med gode mål.
Skolen søkes godkjent etter privatskoleloven. Den loven skal sikre foreldre muligheten til å velge en alternativ opplæring av sine barn i samsvar med eget livssyn. Foreldre som ønsker det, skal av trosmessige grunner kunne sende barna til andre grunnskoler enn den offentlige.
Også internasjonale forpliktelser pålegger staten å respektere foreldrenes rett til å sikre at barns utdanning er i samsvar med deres egen overbevisning. Gruppers rett til å opprette utdanningsinstitusjoner på religiøst og filosofisk grunnlag, blir understreket.
Det er nettopp dette mange muslimske foreldre ønsker. De fleste vil kan hende fortsatt sende barna til den offentlige skolen – med eller uten det nye kristendomsfaget.
Men bør det ikke være rom for et valg?
