Dette er kritiske tanker til en viss tolkning av islam, den tolkningen vi kaller fundamentalistisk. Den er utbredt i Norge også. Mye tyder på at den er i vekst.
Hva særmerker fundamentalistisk islam? Flere ting gjør det. Fanatismen er nær å nevne.
Den fanatiske tilhenger av islam forstår ikke andres standpunkt. Han avviser og forkaster, og i tillegg forakter, det. Han ser verden delt i to, mellom dem som “tror”, det vil si deler hans standpunkt, og de “vantro”, som ikke gjør det. De første står Gud nær, som han selv, mens andre hører den onde til.
De sistnevnte kan i sin konsekvens forintes.
Hvor dette strir mot islams kjerne, der mennesket er Guds stadtholder på jorden! Ali ibn Talib, blant de fremste personligheter i islam, sa om dette forholdet: “Den andre er enten din bror i troen, eller din neste i skapelsen!” Vi hører til i et fellesskap.
Islams fremste ideal, profeten Muhammad (fred med ham), elsket liksom Jesus (fmh), sine fiender! Dette kommer skjelden frem, men det er likefullt sant. (Koranen 3,119).
Fundamentalisten har et lukket sinn. Han gjentar gamle tanker, og lever utlevd liv, gjerne fra en forfallstid.
Hvor dette strir mot Koranens bud, om alltid å bryne intellektet! Tenk, vurder, reflekter, ressoner! De ordene er blant de mest brukte i Koranen.
Ja, den ynkeligste av Guds skapninger, står det, er den som ikke bruker sin fornuft! (8,22)
Fundamentalisten ser ikke det intellektuelle imperativet. Derfor har han sjelden noe å gi.
Koranen sier: Følg det beste i Boken! (39,18) Men er ikke alt “best”, det kommer jo fra Gud? – Best, i den aktuelle tiden! Og til den foreliggende situasjonen! Vi er pålagt å bruke tanken.
Fundamentalisten er formalistisk. Han er bundet av ytre former, for hva han tror er vesentlige påbud om hvordan kle seg, spise, drikke, hilse, ligge, sove, stå opp og klippe sitt skjegg. Formalismen dreper troens sjel.
Hvor dette også strir mot islam! Koranen bryr seg ikke mye om ytre former. Det er ikke så viktig, står det, om du “vender deg mot øst eller vest”. – Men om du tror! Og gjør det som er rett! (2,177)
Til det siste, om gode handlinger: Fundamentalisten er ikke opptatt av etikk.
Eller han sammenblander etikk og formalisme. Han mener man handler “rett”, om en hilser på korrekt vis, sier de “rette” religøse fraser, og på annet vis i det ytre opptrer som foreskrevet, etter tradisjoner for takt og tone.
Han vet lite om sinnelagsetikk.
Det strir igjen mot Koranen! Som, henvendt til muslimene, sier: Kappes med dem (kristne og jøder) om å handle godt! (5,48). Og fremlegger islams gyldne regel: Vis ondt tilbake med det gode! (28,54) Samtidig som vi minnes om at den som lever rettskaffent, gjør det til egen vinning, og den som lever i urett, lar det skje til egen belastning. (45,15).
Koranen lover tifoldig igjen, for hver god handling! Mens det onde får stå som det gjør. (6,161)
Og dette er et poeng. For jeg slo opp nylig på en nettside (www.islam-qa.com), der en islamsk “lærd” ble stilt følgende spørsmål:
Kan en kvinne ta arbeid på sykehjem? Pleie og stelle gamle, kvinner og menn, vaske og skifte bleier på dem? Servere forbudte drikker, kanskje, og mat som kan inneholde svin? Skjønt dette med mat og drikke kan unngås. Men hun får bare ha skaut på hodet, ikke heldekke, og skjørt over lange bukser. Bør hun heller søke sosial trygd?
Kvinnen ble frarådet å ta slikt arbeid! Hun måtte være riktig kledd. Og skulle hun vaske og skifte bleier på gamle, kunne hun se deres private deler, og kanskje komme til å berøre dem!
Hun ville håndtere urene ting.
Nei, da var det bedre å søke trygd, ble det svart. (- Selv om hjelpen da ble gitt av “vantro”).
Hva skal man mene om slik “etikk”? Koranen taler mot den, når ytre pålegg stilles foran moral! Det gjelder til og med for bønnen, blant de viktigste ting for en muslim.
Koranen sier: Ve den som ber, men glemmer sine moralske plikter! (107, 4-5)
En moralsk plikt er, å stelle gamle og syke!
Og – om ydmykelsen ved å søke offentlig hjelp, har profeten Mohammed (fmh) dette å si: Det er bedre å samle kvister i lader, og bære dem på ryggen for salg, enn å be om hjelp fra andre, som gir eller ikke gir.
Men det var fundamentalismen jeg skulle behandle. Og er det som jeg gjør. Formalisme, snevert sinn og lukket tenkning, firkantet, rigid og åndløs, er fundamentalismens vesen.
Blir den sterk, truer den deg og meg.
